La oss sette pensum på dagsordenen
Vi trenger mer oppmerksomhet rundt mulighetene for gratis e-bøker, og det å aktivt kunne velge pensum som er billig, mener innsender.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Det er oppmuntrende lesing at valgvinnere i valget til studentparlamentet vil «arbeide for gratis pensum, førsteomgang gjennom en låneordning». Dyrt pensum er et stort problem for studenter. Det er noe vi føler på lommeboken hvert eneste semester. Dette er en utfordring som ikke går ut over de vitenskapelige ansatte som setter sammen pensum. Om problemet skal løses krever det derfor et engasjement fra studentmassen.
En låneordning er en spennende ide, men den har sine baksider. Det er et problem i mange emner at det publiseres ofte nye versjoner av pensumbøkene, slik at en eventuell låneordning fort blir bestående av utdaterte fagbøker. Et annet åpenbart problem er finansiering; man må få inn disse bøkene til utlån enten via å kjøpe dem nye eller brukt. Dersom man kjøper brukt for å låne ut, får man enda fortere problemer med utgått pensum. Det å fokusere på en låneordning er som å lappe sammen et allerede hullete system. Vi må rett og slett tenke annerledes angående pensum, så la meg komme med noen løse forslag til hvordan dette kan gjøres.
Jeg studerer for øyeblikket matematikk på utveksling i Tyskland. Her er pensum lagt opp på en annen måte. Så og si ingen kjøper bøker; nesten alle leser forelesningsnotater eller hefter, «Skripten», skrevet av underviseren selv. En idé er å gi ytterligere støtte til forelesere som ønsker å gjøre det samme. Dette er ikke umulig. Prof. Bjørn Ian Dundas på matematisk institutt har tatt en lignende tilnærming til mangfoldigheter-kurset på MI. Dette er også noe gruppeledere eller lærerassistenter kunne gjort, for en billigere penge. En hyggelig bieffekt av det siste forslaget er trening i akademisk skriving og mer relevant arbeidserfaring for studenter på CVen.
Et annet forslag er å sette krav om at pensum blir billigere, for eksempel gjennom en makspris per studiepoeng der det er praktisk mulig. I matematikk vil jeg påstå at makspris for pensum per studiepoeng trygt kunne settes til 50 kroner. En grunn til dette er Springer, et enormt forlag for fagbøker, som gjennom en avtale med blant annet Universitetet i Bergen (UiB) gir studenter tilgang til et enormt bibliotek av bøker gratis. Bøkene er tilgjengelig her både i e-bok-format og som fysisk kopi for 25 euro gjennom link.springer.com. Jeg har snakket med studenter og professorer på matematisk institutt som ikke visste om dette, og det beviser nettopp manglende fokus på pris og hvordan det påvirker studentene økonomisk.
Vi trenger mer oppmerksomhet rundt mulighetene for gratis e-bøker, og det å aktivt kunne velge pensum som er billig.
Det er mange spennende forslag man kan vurdere her, men det viktigste er at vi prøver å løse problemet ved roten gjennom en aktiv «pensumpolitikk». Slike tiltak kan virkelig bety noe for alle studenter på UiB. Man får tross alt råd til mye pils på kvarteret for prisen av en Pearson-bok!
- Disse håper å lage nye tradisjoner på NHH – for alle Bergens studenter.
- Utsyr for nesten 200 000 kroner stjålet fra Media City.
