Den nye eliten
KOMMENTAR: Gjennom det nye Honours-programmet vil UiB buke mer penger på egne «mentorer» og «identitetsbyggende lokaler» til en håndfull elitestudenter. Det er dårlig nytt for det demokratiske universitetet.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Denne høsten har 20 studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) hatt oppstart på det såkalte Honours-programmet. Linjen er et tverrfaglig samarbeid mellom humaniora og realfag, med fordypning i ett av fagene. Programmet leder til en bachelor som krever 210 studiepoeng. Nå planlegger Universitetet i Bergen (UiB) innføringen av en lignende modell, som etter planen skal ta inn de første studentene i 2021.
De fremskutte elitestudentene får ressurser som den menige student bare kan drømme om. På UiO er det satt av et «mentorteam» som skal følge opp at studentene får et studieløp som passer til den enkeltes ønsker, talenter og ambisjoner. I tillegg får de tildelt egne lokaler, slik at de kan bygge en felles identitet. Ifølge Universitetsstyret i Oslo er det slik at «talentfulle studenter har et særlig behov for tilhørighet og fellesskap».
Og det koster penger. 1,5 millioner kroner er satt av til å finansiere Honours-programmet til UiO. Det tilsvarer en ekstrakostnad på 75.000 kroner fordelt på hver enkelt student. Pengene tas fra budsjettene til Det humanistiske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. I en rapport fra UiB advares det mot at det kan komme til å gå på bekostning av andre studieprogrammer. I den anledning uttalte Oddrun Samdal, viserektor ved UiB, til Studvest 28. august at «det er klart at etablering av nye tiltak vil være et ressursspørsmål, så det vil være en prioritering».
Ressursmessig forfordeling er en mer treffende beskrivelse. Det rokker ved prinsippet om lik tilgang til utdanning når de med høyest karaktersnitt fra videregående skole skal få den type særbehandling på bekostning av tilbudet til de øvrige studentene. Faren for å forsterke klasseskillene i utdanningen er påtagende. I mange tilfeller vil forskjellen på om du har en deltidsjobb eller ikke, avgjøre om du har mulighet til å søke deg inn på elitestudiet.
Når intensjonen til UiB er å tiltrekke seg de flinkeste studentene, forstår jeg ikke måten de ønsker å rekruttere dem på. Karaktersnittet fra videregående sier mest om hvor flink eleven har vært til å pugge pensum. Videregående skole og universitetet er to forskjellige måter å jobbe på, forskjellige måter å tenke på. Det finnes nok av eksempler på dem som mistrivdes på videregående, men blomstret på universitetet. Med Honours-programmet risikerer man å miste de uorganiserte, opprørske, men like fullt talentfulle forskerne.
Til universitetsledelsen ved UiB vil jeg gi samme tilbakemelding som jeg ofte fikk på matteprøvene mine på videregående: Godt tenkt, men feil svar. Honours-programmet svarer ikke på de problemene som universitetet står ovenfor. De burde lytte mer til studentorganene og NSO, som foreslår å sette inn ressursene på å bekjempe frafallet i høyere utdanning. Når kun seks av ti studenter, ifølge en OECD-rapport som kom i fjor, fullfører sitt påbegynte studie, er det merkelig at Oddrun Samdal heller vil «prioritere» de flinkeste studentene.
Tanken om at talenter må dyrkes fram gjennom egne elite-studier er en fallgruve, og bidrar til å gjøre universitetet mer ekskluderende. Fokuset bør i stedet ligge på å løfte nivået til hele studentmassen, ikke en håndfull «superstudenter».
