NLA-studenter reagerer på fjernet Pride-flagg
– Ironisk at vi blir utdannet i interkulturell forståelse, men ikke blir møtt med forståelse fra ledelsen.
Publisert
Sist oppdatert
For omtrent en måned siden hengte Isabell Gundersen opp et stort regnbueflagg med skriften «NLA er for alle» i en trappeoppgang på skolen. Nå kan man bare se rester av teipbiter henge igjen. Flagget skal ha forsvunnet allerede innen et døgn.
Kristine Sætre, Karianne Eriksen og Gundersen går alle andreåret på en bachelor i Interkulturell forståelse på NLA Høgskolen i Sandviken. De føler ikke at skolen ønsker alle legninger velkomne, og mener det blir gjort for lite for at alle studenter skal føle seg godt ivaretatt.
NLA har vært mye omtalt i media på grunn av det kristne verdigrunnlaget. Skolen i Oslo har blitt kritisert for å ha engasjert en omstridt homoterapi-prest, og lokalene på jentenes skole i Sandviken ble i fjor brukt til en konverteringskonferanse.
I NLAs verdidokument står det blant annet at det er «krav på livsvern fra unnfangelse», og at «ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bærende norm i samlivsetikken».
Da Gundersen hengte opp det store regnbueflagget, også kjent som Pride-flagget, forteller hun at det ble tatt ned så raskt at det ikke ble lagt merke til av så mange. Hun vet ikke hvem som tok det ned.
– Hvordan har denne hendelsen påvirket deres opplevelse av å være NLA-student?
– Det er jo et bevis på NLA faktisk ikke er for alle, og at vi går på en skole hvor det finnes diskriminerende holdninger. Noen har nok gjort det for å provosere, tror Gundersen.
Eriksen deler samme syn.
– Det er dumt at skolen liksom skal være for alle, og så skjer dette som viser det motsatte. Det er ingen som skal føle seg usikre eller oppleve at de ikke er velkomne, mener Eriksen.
Gundersen og Eriksen forteller at de identifiserer seg selv som skeive. Uavhengig av legning er de frustrerte over at de føler skolen ikke tar det på alvor at deres verdigrunnlag kan være ubehagelig og minske mangfoldet blant studentene på skolen.
Mangel på dialog med ledelsen
NLA-studentene opplever det som vanskelig å snakke om det skeive miljøet med skolen og ledelsen. De forteller at de ikke får svar på mail og føler at ledelsen ikke vil møte studentene for å snakke om situasjonen.
– Det er vanskelig å tolke stillheten. Vi vil ha en dialog. Jeg vil heller ha et svar jeg ikke liker eller ikke er enig i, enn ikke noe respons i det hele tatt, sier Eriksen.
Jentene synes det er uheldig at ledelsen ikke svarer på mail og ikke aktivt skaper en dialog med studentene, som ikke føler at NLA er en skole som respekterer alle.
– Om ledelsen vil skape en dialog vil det påvirke tryggheten vår i stor grad. Vi viser stor aksept for at man kan være både kristen og skeiv, men blir ikke møtt med den samme aksepten. Det er også ironisk at vi studerer interkulturell forståelse, men ikke får noe forståelse tilbake, legger Gundersen til.
– Det handler ikke om enkeltpersoner
Gundersen forteller at hun har hatt en foreleser som uttrykte at hun hadde sett flagget hun hang opp, og var glad for at hun rakk det før noen tok det ned.
– Foreleserne våre er fine folk, og dette handler ikke om enkeltpersoner, men skolen i sin helhet, sier Sætre.
– De ansatte kommer til oss og vil ha åpen dialog om det som skjer. Lærerne vi har gir oss trygghet, og det er dumt at ikke ledelsen gjør det samme, legger Eriksen til.
– Skiller mellom studenter og ansatte
Kommunikasjonsansvarlig i ledelsen på NLA, Solfrid Ebbesen, sier det er trist å høre at noen av studentene opplever at skolen ikke er for alle.
Hun sier at ingen fra ledelsen har tatt flagget ned, og at de synes det er helt greit at slikt henger oppe.
– NLA er en skole for alle og er åpen for alle studenter. Alle skal bli respektert.
– Synes dere at dere er for alle til tross for at skolens verdidokument sier at samlivet bare skal være mellom mann og kvinne?
– Vi skiller mellom det å være student og det å være ansatt hos oss. Når det gjelder ansatte så søker vi etter ansatte som motiveres av høyskolens formål. Som en alternativ, privat og verdibasert aktør i det norske universitet- og høgskolelandskapet, mener vi at vi bidrar til et viktig mangfold i utdanningssektoren.
Hun legger til at det er viktig å være bevisst på at man går på en høyskole med et slikt verdigrunnlag, men at studentene ikke må stå for det verdigrunnlaget selv.
– Vi er åpne for alle studenter.
Ledelsen kjenner seg ikke igjen fremstillingen om manglende dialog og ubesvarte e-poster.
– Studentene har vært inkludert i en høringsrunde til verdidokumentet som var en formell høringsprosess i organisasjonen. Studentene var også representert i styret som vedtok det reviderte dokumentet.
Hun legger også til at det har vært flere møter med representanter fra studentorganisasjonene sammen med rektor, der rektor har tatt intitativ til møtepunkt.
– Vi synes derfor det er litt rart at dette blir fremstilt som manglende dialog.
- Les også: Studvest forklarer studentvalget ved HVL
- Les også: Høstens mest ambivalente eventyr
