– Det er ikke studentene som skal sitte igjen med kostandene

Tidligere denne måneden la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2023. 

Et av de viktigste punktene som vil påvirke studenter, er forslaget om en redusering av stipendandelen for norske utvekslingsstudenter som betaler skolepenger.

Regjeringen foreslår også å innføre skolepenger for studenter som kommer utenfor EU/EØS og Sveits, som har fått flere til å reagere. 

Norske studenter som skal på utveksling til utlandet kan få en redusert stipendandel fra 50 til 40 prosent i skolepengestøtte ved utdanning utenfor Norden, som skal gjelde for alle studenter fra og med studieåret 2023-2024. 

I dag kan de som trenger støtte til skolepenger på bachelorutdanning få litt over 36.000 kroner i stipend, mens de på master og doktorgrad vil få litt over 50.000 kroner. Dette vil nå bli redusert til 29.000 kroner uansett hvilken grad du skal ta. 

– Norske studenter blir sittende igjen med regningen

ANSA-president Anna Handal Hellesnes uttrykker frustrasjon over regjeringens forslag: 

– Vi har en mobiliseringsmelding som sier at regjeringen har som mål at 50 prosent av norske studenter skal reise på utveksling. I tillegg sier den at internasjonalt samarbeid og dialoger på tvers av landegrensene er en forutsetning for å kunne håndtere de store globale samfunnsendringene som verden står ovenfor, sier hun til hvorfor utveksling er viktig.

ANSA er en interesseorganisasjon som fungerer som samskipnaden for norske studenter i utlandet. 

Hellesnes forteller videre at reduseringen vil gjøre det vanskeligere for studenter å faktisk ta valget om å kunne studere i utlandet. 

– Så vår frykt er at det vil hindre flere studenter fra å velge utveksling.

– Vi vet jo hvor bra det er for både enkeltindividet og samfunnet å kunne studere i utlandet; For hvordan enkeltindividet vokser som menneske, det nettverket man tar med seg hjem til Norge igjen og den kompetansen man får fra et studieopphold i utlandet. 

Ønsker en økning i stipendet

Til statsbudsjettet ville ANSA øke stipendandelen for skolepenger på bachelor til 70 prosent. Dette er den samme summen som master og doktorgrad ligger på i dag. 

Snart skal ANSA delta på en budsjetthøring hvor de skal stå sterkt på ønsket deres om at denne reduseringen ikke skal bli vedtatt i Stortinget.

– Det er ikke studentene som skal sitte igjen med kostandene for at de følger satsningsområdene på internasjonalisering og det er viktig at forslaget i statsbudsjettet om redusert stipendandel ikke blir vedtatt av Stortinget. 

-Det er dyrt å dra på utveksling

Ine Njærheim Jørgensen (20) går nå på sitt tredje semester ved  Norges Handelshøyskole (NHH). Neste semester skal hun på utveksling til Buenos Aires i Argentina. 

Jørgensen vil ikke bli påvirket hvis regjeringen vedtar reduksjonen, siden hun ikke betaler skolepenger og fordi det ikke vil gjelde før skoleåret 2023-2024. Hun har likevel meninger om hvordan dette kan påvirke fremtidige studenter som ønsker å studere i utlandet: 

– Det er veldig dyrt å dra på utveksling, og jeg synes det er veldig bra slik som det har vært lagt opp til nå. Hvis vedtaket hadde påvirket meg, hadde det nok vært større sannsynlighet for at valget mitt om å dra på utveksling ville blitt forandret. 

Hun kan se for seg at dette kan påvirke andre studenter til å ikke dra, spesielt for dem som trenger ekstra støtte. 

– Nå er det også lagt inn forslag om å innføre skolepenger for internasjonale studenter som kommer til Norge. Har du noen tanker om hvem som burde bli prioritert i statsbudsjettet?

– På NHH er det veldig mange utvekslingsstudenter, og de bidrar jo enormt mye til både det faglige og det sosiale på skolen. Hvis jeg skulle valgt ville jeg nok at utenlandske studenter skulle sluppet å betale skolepenger i Norge.

Hun peker på at norske studenter ikke betaler for å gå på skole her, og stiller spørsmål om hvorfor de skal måtte gjøre det.

– I Norge er vi også veldig privilegerte, så sannsynligheten er større for at vi kan ta oss råd til et utvekslingsår. Samtidig burde man egentlig gjort det litt likt slik at de universitetene som norske studenter må betale skolepenger til, må også betale for de studentene som skal komme hit. Da blir det gjensidig, sier hun. 

Legger press på statsbudsjettet

– Norge bruker store summer på høyere utdanning og forsking. I budsjettet for 2023 er det blant annet foreslått 42,8 milliarder kroner i rammeløyving til universitetene og høyskolene, heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartamentet.

– Verden er i en større krise enn på lenge, og dette legger ekstremt press på statsbudsjettet. Norge er ikke et unntak. Vi skal fremdeles bruke mye pengar på høyere utdanning og forsking. Nivået skal være høyt, men universitene og høyskolene må også se seg om etter andre måter å få inntekter på, seier forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe.

Høyere utdanning skal fremdeles være gratis for norske studentar og andre EØS-borgere, sier ministeren.

– Det er et prinsipp som ligger fast og som det ikke er aktuelt å rokke ved, sier Borten Moe.

Studvest presieres: I en tidligere versjon av saken stod det at norske studenter som skal på utveksling til utlandet kan få en redusert stipendandel fra 50 til 40 proset. Setningen presiserer nå at dette gjelder skolepengestøtte til utdanning utenfor Norden. Endringen ble gjort tirsdag 1. november 14:04.

• Les også: No har fleire fagutval blitt studentforeninger
• Les også: Studcast er tilbake med ein rykande fersk episode