Pass dine egne saker, Røsvoll
Leserinnlegg: For meg er ikke lommene til hardtarbeidende studenter feil lommer.
Publisert
Sist oppdatert
Tarjei Ellingsen Røsvoll, styremedlem i Venstrealliansen, tok tidligere denne uken til motmæle mot mitt forslag om å øke inntektsgrensen. Han forklarer at han ikke kjenner noen, «absolutt ingen», som er i den situasjonen at de kan miste stipendet som et resultat av for høy inntekt. Følgelig er det ingen aktuell problemstilling. Røsvoll, hvem tror du egentlig at du er?
Røsvoll argumenterer for at det er unormalt å tjene 177 000. Verken han eller hans venner gjør det. Dersom noen, mot formodning, skulle velge annerledes enn Røsvoll, fortjener ikke vedkommende stipend. Stort mer arrogant kan det vel ikke sies.
Etter mitt første innlegg har jeg blitt kontaktet av flere som forteller om hvordan de har blitt ofre for rigide systemer. Dette er helt vanlige folk fra vanlige familier, helt vanlige studenter som lever livene sine annerledes enn Røsvoll. Systemene må ta høyde for dette. Ulikhet er et gode, ikke et problem.
At folk jobber er bra for Norge og bra for studenten. Studenten får verdifull arbeidserfaring og en romsligere økonomi. Kanskje lærer man også et og annet på veien. Norge får bidrag til verdiskapningen.
Dermed bør vi oppfordre dem som har kapasitet til å legge inn en ekstra innsats til å gjøre dette. Det er dessuten rett og rimelig at man får lønn for strevet dersom man yter en ekstraordinær innsats. Alle må ikke jobbe ekstra, men man bør kunne velge å gjøre det. Røsvoll tar sine valg, Kari tar kanskje andre valg. Hva så?
Røsvoll virker bekymret for at de offentlige stipendpengene skal havne i feil lommer. Det er vanskelig å være uenig med han i dette, spørsmålet er jo hvilke lommer som er feil lommer. For meg er ikke lommene til hardtarbeidende studenter feil lommer.
For Høyre er høy sosial mobilitet veldig viktig. Alle skal ha muligheten til å komme seg opp og fram, helt uavhengig hvem du er eller hvor du kommer fra. Beklagelig nok virker det som Røsvoll ikke deler denne ambisjonen.
Røsvoll trekker en parallell til dagens eksamensordning, og understreker at studentene også blir straffet (mister stipendet) dersom de stryker på eksamen. Dette er for så vidt en helt grei observasjon, uten at jeg forstår hva det skal ha å si for inntektsgrensen.
Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt at studenter kommer seg raskest mulig ut i arbeid. For de fleste studenter er også dette å foretrekke. Skulle man stryke på en eksamen, får man flere forsøk. Derfor synes jeg det er helt rimelig å forvente at studenten på et eller annet tidspunkt fullfører denne eksamen. Arbeid er et gode for samfunnet. Det er ikke ufullbyrdede eksamener.
Mitt spørsmål til deg, Røsvoll, er hva som gir deg rett til å definere rett og galt. Hva har det å si for deg om Ola og Kari jobber i helger og ferier for å kunne realisere boligdrømmen og samtidig beholder stipendet? Slik detaljstyring av andres liv har jeg ikke noe til overs for. Pass dine egne saker, Røsvoll.
