INGEN FASIT. Det er ingen konkret fasit på hvilket spareobjekt som er mest egnet, skriver innsenderne fra Økonomiformidlingen. ARKIVFOTO: TORE HAUKE THIESEN

Til tross for en noe trang økonomi er studenter unektelig i en kritisk fase hva gjelder sparing.



Den økonomiske situasjonen er velkjent som både trang og uutholdelig blant studenter. Dette spesielt for studenter uten inntekter ved siden av studielånet. I studieåret 2018–2019 får en alminnelig student ved maksimalt lån og stipend utbetalt en totalsum på kr. 116 368,75. Til sammenlikning summerer statens sats for livsopphold (det staten mener skal dekke «alminnelige forbruksutgifter») og boligutgifter på kr 5 000 i måneden til kr 163 896. Studentene har altså nesten kr 50 000 mindre å rutte med i året enn det staten setter som minstesats.

Til tross for en noe trang økonomi er studenter unektelig i en kritisk fase hva gjelder sparing. I tillegg til å ha en finansiell buffer er boligkjøp etter endte studier et stort ønske blant mange studenter, og skjerpet utlånsreglement med bl.a. 15 prosent egenkapitalkrav underbygger viktigheten av oppsparte midler. I tillegg til oppspart egenkapital vektlegger bankene samtidig lånesøkers økonomiske struktur og evne til å spare. Selv sparing av faste mindre månedlige beløper kan dermed få utslag i boliglånsjakten. Men hvordan bør studenter spare?

Den beste spareformen for dem som er 33 år eller yngre er Boligsparing for ungdom (BSU). Dette er et risikofritt sparealternativ med betydelig høyere rente enn vanlig bankinnskudd. Har man skattbar inntekt, og evner å avsette maksimalt sparebeløp à kr. 25 000 pr. år, får man et skattefradrag på kr. 5 000. Skattefradraget sammen med renteinntektene gjør at man samlet får en svært god avkastning. Det understrekes at oppsparte midler av året låses på konto ved årsskifte, hvor pengene er øremerket boligkjøp.

Ønsker man å spare utover kr 25 000 er finnes en rekke ulike sparealternativer. Tradisjonelt bankinnskudd, rentepapirer, aksjefond, enkeltaksjer, mv. er noen av flere alternative spareformer. Uten inngående kunnskaper om finansmarkedene, er bankinnskudd og aksjefond de mest nærliggende sparealternativene.

Aksjefond er en samling aksjeinvesteringer som du som investor kan kjøpe andeler i. Ulike aksjefond følger ulike bransjer og ulike kombinasjoner av rentepapirer og aksjer. Man kan da velge et aksjefond som passer til hvor mye risiko man som sparer ønsker å ta. Med høyere risiko følger muligheten for høyere avkastning, men også muligheten for tap. Hvor villig en er til å ta risiko handler ofte om livssituasjon; er det lenge til du skal bruke pengene tåler du å ta større risiko enn om du vil ta ut pengene om 1 år. Aksjefondene varierer veldig i risiko, og det finnes et aksjefond for enhver risikoprofil.

Det er ingen konkret fasit på hvilket spareobjekt som er mest egnet, og det avhenger i stor grad av momenter som hvor villig en er til å ta risiko, hvor lang tid en tenker å spare og ens inntekt.

Kommentarer

kommentarer