Kultur
Studentene bak maskene
Dyrene kan ikke tale sin egen sak, derfor gjør disse studentene det.
Publisert
Sist oppdatert
En grå onsdagskveld har en gruppe svartkledde mennesker samlet seg ved Den blå steinen på Torgallmenningen. I midten står det fire personer og holder hver sin datamaskin foran seg. Skjermene viser brutale scener fra kjøttindustrien, mens høyttalerne spiller en dyster bakgrunnsmusikk.
De fire i midten har på seg masker, gjenkjennelige fra internett-samfunnet «Anonymous». På genserne står det «Anonymous for the voiceless». Dette er aktivistgruppen tre studenter har valgt å dedikere fritiden sin til.
Veganer over natten
Rundt de fire står det andre svartkledde og snakker med tilskuerne som har samlet seg rundt. Målet med samtalen er å fortelle om det de mener er kjøttindustriens mishandling av dyr og å vekke interessen for veganisme.
En av de svartkledde er studenten Robin Sandvik Helland (23), som ble med i den internasjonale aktivistgruppen i sommer, og som nylig har tatt over som lokal organisator. Studenten oppdaget først gruppen via en youtube-film av en av aksjonene her i Bergen. Det var også etter mange timer på nettet at han bestemte seg for å gjøre noe mer for dyrs rettigheter.
– Jeg så noen grusomme bilder som traff meg veldig, og jeg ble veganer så å si over natten, sier Helland.
Selv mener han at det går bra å kombinere bacheloren i produksjonsingeniør ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) med dyreaktivismen, og jobber allerede med en ny aktivistgruppe på siden.
– Det er dette jeg brenner for. Planene var egentlig å dra til London for å ta en mastergrad, men nå vil jeg legge om fremtidsplanene, forteller han.
Ikke en belastning
– Jeg ville gjøre noe aktivt, og dette er veldig effektivt, sier studenten Christine Forsmo (25), som er en av aktivistgruppens nyeste medlemmer.
Organisasjonen, som består av 650 demonstrasjonsgrupper over hele verden, hevder selv at de har overbevist over 200 000 tilskuere til å seriøst vurdere veganisme.
– Det er så mange som er positiv, forteller Forsmo.
– Sist onsdag møtte jeg en far og en sønn på 15 år. Sønnen ble så opprørt av videoen at han aldri ville spise kjøtt igjen.
Selv mener hun at aktivismen blir en interesse på lik linje med andre og synes ikke det er en belastning på studiehverdagen.
– Det er noe jeg tar meg tid til, fordi det er noe jeg vil gjøre – og det får jeg energi av, sier Forsmo.
En aktivist på sosiale medier
I fjor høst følte kjemistudenten ved Universitetet i Bergen (UiB) Silje Van Der Meeren (22) at det ikke lenger var nok å «bare» være veganer.
– Slaktehusene prøver å skjule hvordan dyrene blir behandlet, mener Van Der Meeren.
– Men jeg vil vise sannheten, sier hun.
Derfor begynte kjemistudenten med aktivisme, men tok også gateaktivismen et steg lengre.
– Jeg har blitt en sosiale medier-aktivist, der kan jeg spre budskapet til så mange som mulig, forteller Van Der Meeren.
I tillegg til å spre og dele videoer fra andre, har hun også begynt å filme sine egne videoer.
– Jeg filmet en video av dyretransport fra et slaktehus, da var det en som kommenterte at min film hadde gjort ham til veganer!
En oppvekker i hverdagen
Ved Den blå steinen stopper folk opp og ser på aktivistene i masker, andre går forbi, men må likevel se seg tilbake en siste gang. Et par av tilskuerne som stopper opp er studentene Thea Marie Johansen og Therese Faxvaag.
– De maskene fanget oppmerksomheten min, og filmene ble som en vekker i hverdagen. Det er jo et annet perspektiv på hvordan dyr blir behandlet, sier Faxvaag.
Begge er enige om at det er viktig å spise mindre kjøtt, og er positive til kampanjen.
– De overbeviste meg til å prøve, men jeg føler det er lite å eksperimentere med i det veganske kostholdet, så det er nok lett å miste motivasjonen, sier Faxvaag.
Ikke bare positiv respons
Gruppen har som mål å være en fredelig aksjon, men innrømmer at det kan komme negative kommentarer og litt knuffing fra tilskuere. Og det er ikke alle som har opplevd organisasjonen som like fredelig.
– Jeg følte meg «guilt-tripet», hvis du skal verve andre til å bli veganere burde du ikke henge dem ut, da skaper man bare splid, forteller studenten Karina Ask (26) om hennes møte med aksjonen.
Anonymous for the Voicless sier selv at de prøver å snakke med folk på eget initiativ.
– Vi venter på at de har stått her en stund eller til de spør oss et spørsmål før vi starter en samtale, forteller Helland.
– Vi er opptatt av å nå dem som er glad i dyr, men ikke vet hvordan de blir behandlet ennå.
