Nyhet
Studentradioen mottok pengekrav fra NTB og tysk selskap for ulovlig bildebruk
Risikoen for å bli oppdaget for ulovlig bruk av bilder øker på grunn av ny teknologi, mener ekspert.
Publisert
Sist oppdatert
Studentradioen i Bergen fikk i mars krav på over 10 000 kroner fra to ulike selskaper. Kravene gjaldt bruk av bilder som studentradioen hadde publisert på nettsiden sin i 2013 og 2014, uten tillatelse og med mangelfull kreditering.
Truls Lier, daglig leder i Studentradioen i Bergen, har sammen med ansvarlig redaktør Jørgen Berner Wilhelmsen gått gjennom arkivene flere år tilbake i tid og slettet bilder for å unngå å få nye krav.
– Ett krav kommer fra Copyright Agent på vegne av NTB scanpix, og er på 3600 kroner. Det andre kravet kommer fra et tysk selskap, og er på 697,50 euro. Vi er enig i at de to kravene er rettmessige og har betalt begge.
Lier tror derimot ikke at kravene vil påvirke studentradioens økonomi i nevneverdig grad.
– Betaling av krav vil ikke få noe særlig betydning på driften vår og det innholdet vi lager for studentene i Bergen.
Bildebyråsjef i NTB scanpix: Ingen betydning om du er en stor eller liten aktør
Bildebyråsjef i NTB, Joakim Nilsson, vil ikke uttale seg om kravet mot Studentradioen, men forteller at det er det danske firmaet Copyright Agent (CA) sender ut krav på vegne av NTB scanpix. På grunn av ny teknologi har de større mulighet til å avdekke ulovlig bruk av bildene deres enn før. Dette gjør at NTB sender ut flere krav enn tidligere.
– Copyright Agent scanner etter bilder som er registrert hos NTB. De finner bilder som er publisert og sjekker om vi har mottatt betaling. Hvis vi ikke har mottatt betaling sender CA ut krav på betaling for bildet, sier Nilsson.
Prisen for et bilde hos NTB avhenger av om bildet er til kommersiell eller redaksjonell bruk.
– Prisen for et bilde til redaksjonell bruk er på 1440 kroner eksl. mva. I tillegg kommer det et gebyr for brudd på åndsverkloven og en ekstra sum hvis bildet er galt kreditert. Har man for eksempel flere bilder som ikke er betalt for eller er mangelfullt kreditert, så kan det bli ganske dyrt. Kravets størrelse blir det samme enten du er en stor eller liten aktør.
Hvis det blir oppdaget at et bilde ligger på nettsiden uten nødvendig tillatelse eller er mangelfullt kreditert, så vil det ikke hjelpe å slette bildet.
– Kravet vil ikke reduseres selv om bildet fjernes. Hvis man ønsker å fortsette å bruke bildet etter vi har sendt krav kan man lage en avtale om det, avslutter Nilsson.
Bildeekspert: Dette må du huske på:
Advokat i TV2, Theo Jordahl, er ekspert på medierett. Han sier man må huske på flere ting når man skal publisere et bilde; også om du er privatperson eller er en liten frivillig drevet organisasjon. Listen er laget med bakgrunn i åndsverkloven §§ 23, 104, 67 og 68.
1) Det er den som har tatt bildet som har rettighetene til det, så spør før du bruker.
2) Har du tatt bilder av personer må du avklare om det kreves samtykkes fra de personene som er avbildet. Selv om en fra din organisasjon/publikasjon har tatt bildet og du har ervervet fotografens rett, så er ikke det tilstrekkelig.
3) Du må sikre at du spør den riktige rettighetshaver. Den som har publisert bildet har ofte ikke rett til å tillate deg å bruke eller selge deg bildet. Hvis den publikasjonen du henter bildet fra ikke hadde rett til å videreselge bruksrett, så er det naturligvis ikke tilstrekkelig at du har fått tillatelse derfra.
4) Sørg alltid for å navngi fotografen. Du bør i tillegg angi kilde om bildet er hentet fra andre enn fotografen, f.eks. hvilken nettside/publikasjon det opprinnelig ble publisert. «Foto: Peder Ås, Kilde: Nettstedet/avisen».
5) Det vil alltid være en god investering å forhåndsklarere. Hvis du får et erstatningskrav kan det være at størrelsen på kravet virker høyt, men omkostningene ved å behandle kravene kan være store. Et godt råd kan være å la krangelen rundt krav man har mottatt ligge, når de faktiske forholdene er korrekte.
6) Oppdagelsesrisikoen er økende. Ny teknologi kommer rettighetshaverne til hjelp. Denne teknologien blir også tilgjengelig for vanlige privatpersoner. Det er ikke kjempedyrt å registrere seg i søkersystemer som scanner nettet for bilder som er publisert uten avtale eller utenfor lovlig bruk. Husk at det ikke bare er det man gjør i dag som er relevant. Man risikerer å få krav for bruk man gjorde flere år tilbake i tid om det ligger i publisering.
7) Uansett, fotografer flest har ikke spesielt god økonomi. Hvert salg, hvert vederlag og hver navngivelse betyr noe. Bildetyverier er rett og slett ikke greit.
