ET VIRKEMIDDEL: Oddrun Samdal mener at bøtelegging bør vedtas dersom fakultetene sine grep ikke løser problemet. ARKIVFOTO: STUDVEST.

Antallet forsinkede sensurer gikk ned etter at andre universiteter begynte å dele ut bøter. UiB vil vente med å vurdere det samme.



I november 2017 bestemte Universitetet i Bergens (UiB) utdanningsutvalg at det skulle innføres bøter ved forsinket sensur dersom fakultetene ikke klarte å redusere antallet forsinkede sensurer innen et år.

Bøtene som er foreslått er på 20 kroner per rammet student per eksamen per dag, fra og med den 4. arbeidsdagen etter sensurfristen.

Nå har et år gått, men torsdag bestemte utdanningsutvalget at det foreløpig ikke skal innføres bøter ved forsinket sensur.

Andreas Trohjell, studentrepresentant i utdanningsutvalget, er skuffet over resultatet.

– Vi er overrasket. Dette har vært en del av vår politikk lenge. Hvis saken hadde blitt vedtatt måtte Det medisinske fakultet ha betalt nesten 800 000 kroner i bot for våren 2018, forteller Trohjell.

Det medisinske fakultet er det fakultet som basert på forsinkelser våren 2018 måtte ha betalt mest dersom de måtte ha betalt bøter.

Misforståelser om reglene

Situasjonen har ifølge viserektor ved UiB og leder for utdanningsutvalget, Oddrun Samdal, bedret seg siden i fjor.

I sakspapirene fra Studieadministrativ avdeling om saken står det at: «Enkelte av fakultetene melder om noe framgang når det gjelder omfanget av forsinkelser i sensur. Omfanget av forsinkelsene er likevel stort for enkelte av fakultetene». I saksdokumentet står det imidlertid også at reglene om sensurfrist har blitt tolket ulikt mellom fakultetene.

Flere fakulteter har tolket reglene slik at sensurfristen kan bli utsatt hvis det er helligdager innenfor sensurperioden. Regelen er i utgangspunktet at dersom sensurfristen faller på en helligdag, utsettes fristen til første virkedag etter helligdagen.

«Dersom en ordning med bøter blir innført med virkning fra våren 2018, må det tas høyde for at flere fakulteter har handlet i god tro når det gjelder forskyvning av sensurfrist som følge av helligdager», står det i saksdokumentet.

–  Det vil si at hvis for eksempel de tre ukene før sensurfristen faller har fem røde dager, har flere tolket dette som at sensurperioden er på 26 dager, forteller, Samdal.

Nytt møte i januar

SKUFFET: Andreas Trohjell i Studentparlamentet ved UiB er misfornøyd med at det ikke ble innført bøtelegging ved forsinket sensur.

Trohjell mener dette gjør at det er ikke er reelle tall som har blitt lagt til grunn når fakultetene har vist hvor mange forsinkelser de har hatt.

Nå har derfor utvalget fastslått hvordan regelverket skal tolkes.

– Sensor har tre uker på seg, punktum finale, sier Trohjell.

Ifølge Samdal skal de samle inn en ny oversikt over forsinkelser etter nyttår. Da skal de ha nok et møte hvor bøteordningen skal diskuteres.

Har redusert antallet

– Fakultetene har jobbet for å få tallene ned, og det har de klart, men det er fortsatt mange forsinkelser, sier Samdal.

På Det humanistiske fakultet har antallet forsinkelser blitt redusert fra 73 til 25.

– Fakultetene ønsker å løse saken selv. Bøtelegging er et virkemiddel som kan bli tatt i bruk dersom fakultetene sine grep ikke løser problemet, forsetter Samdal.

Grunnen til at beslutningen nå blir utsatt til januar er ifølge Samdal at utvalget vil vurdere om de skal sette en maksgrense på hvor mye et fakultet må betale i bøter. Derfor ønsker de å få reelle tall slik at de kan vurdere hvor høy en eventuelt maksgrense skal være.

Videre forteller Samdal at utdanningsutvalget vurderer å være strengere med forsinkelser ved sensur i juni enn i desember.

– Grunnen til dette er at det er færre røde dager i juni, enn i desember. Konsekvensene for forsinkelser er dessuten større for studenter i juni med tanke på å søke jobb og videre studier, forteller Samdal.

Bøtelegging gir resultater

Det er ikke bare UiB som har tatt stilling til problemet med forsinkelser ved sensur.

Blant annet har NTNU og Universitetet i Tromsø (UiT) innført bøtelegging ved forsinkelser. På NTNU førte dette til at antallet eksamener med forsinket sensur gikk fra 18 til 1,5 prosent.

Selv om bøtelegging kan gi betydelige inntekter til UiB er Trohjell tydelig på at dette ikke er noe universitetet skal gjøre for å tjene penger.

– Målet er at ingen skal betale, noe som betyr at studentene skal få sensuren de har krav på. Vi kommer til å ta saken opp igjen på neste møte, sier Trohjell.

Kommentarer

kommentarer