NATTUGLE. Noen mener studentene har rett til muligheten døgnåpne lesesaler bringer. Andre stiller seg mer tvilende. FOTO: ANNA ISABELLA SVEINSSON.

Alle listene ved Universitetet i Bergen vil kjempe for døgnåpne lesesaler. – Det er ikke et meget stort behov for det, sier UiBs eiendomssjef.



Klokka er 22.00 og Bergen sentrum fylles opp av festglade mennesker. Oppe på Høyden er det derimot stille. Sola er på vei ned, og studentene er på vei ut etter dagens leseøkt.

Det er ikke mange igjen i lesesalene i U. Phil-bygget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Vi finner fem. Blant dem er de sammenlignende politikk-studentene Andrea Landehagen og Linnea Reed.

Men snart må de også gå, for stengetiden nærmer seg med stormskritt.

Selv om Landehagen og Reed i dag sitter her sent, trives begge best med å lese på dagtid.

– For meg virker det ikke som det er spesielt behov for lengre åpningstider. En slik ordning ville jo også krevd at man bruker penger som kunne gått til noe annet, sier Landehagen.

IKKE PRESS, IKKE STRESS. Studentene Linnea Reed og Andrea Landehagen foretrekker å lese på dagtid. De mener derimot at lengre åpningstider ikke hadde ført til mer press. – Hadde heller følt litt synd på dem som sitter på nattetid, sier Reed. FOTO: ANNA ISABELLA SVEINSSON.

Delte meninger

Alle de politiske listene kunne enes om spesielt én sak under årets studentvalg ved Universitetet i Bergen (UiB). De var alle for lengre åpningstider ved lesesalene i Bergen. Slik det er i dag skrus lysene av og alarmene på klokken 23.00 ved utvalgte lesesaler, mens andre lesesaler stenger tidligere.

– Vi ønsker at studentene skal ha størst mulig frihet i sin studiehverdag, derfor mener vi det er på sin plass at studentene har full kontroll over når og hvor de leser. Om det er hjemme, eller på lesesalen, skriver Tobias Bashevkin fra Liberal Liste i en epost til Studvest.

Samfunnsøkonomistudent, Anurathan Velalakan, støtter forslaget om lengre åpningstider. Når Studvest treffer han på lesesalen har han akkurat begynt å lese, og ser ikke hvorfor lengre åpningstider ikke skulle være en mulighet.  

– Jeg skulle egentlig ønske lesesalene var åpne litt lengre, sier han.

Han tror at muligheten for å sitte lengre er noe studentene ønsker.

Student Linnea Reed mener derimot at det ikke er noe behov for det. Selv ville hun ikke ha sittet lengre på lesesalen hvis den hadde vært åpen også etter 23.00.

– Men for noen studenter hadde døgnåpne lesesaler sikkert vært en god idé. Mange jobber på dagtid, og må studere i det de kommer hjem fra jobb. Lengre åpningstider gir dem den muligheten, sier Reed.

HVORFOR IKKE? Spør økonomistudent Anurathan Velalakan, han støtter forslaget om døgnåpne lesesaler. FOTO: ANNA ISABELLA SVEINSSON.

– Nattarbeid mindre produktivt

Per dags dato er lesesalene åpne om lag 17 timer hvert døgn. I teorien gjenstår da syv timer til søvn.

Stipendiat i psykologi, Erlend Sunde, forteller at nattarbeid blant annet kan føre til negative følger som insomnia.

– Spesielt har det blitt vist at en får problemer med å opprettholde oppmerksomhet over tid. For de aller fleste vil det å legge studiene til natten være en dårlig idé med tanke på prestasjon og produktivitet, sier han.

Han forsker på søvn og jobber med et forskningsprosjekt med spesiell fokus på nattarbeid. Her har de undersøkt hvordan det å jobbe på natten påvirker kvaliteten av arbeidet. Deltakerne i studien viste blant annet svekket prestasjon på kognitive tester ved arbeid om natten.

– Når det er sagt, så er det individuelle forskjeller knyttet til dette. Noen ser ut til å takle nattarbeid bedre enn andre, sier Sunde.

MUSESTILLE. En time før stengetid er det ikke mange studenter som fortsatt sitter med arbeidet sitt på U.Phil. FOTO: ANNA ISABELLA SVEINSSON.

Liberal Liste er ikke overbevist om slike motargumenter. De mener dette er et «overformynderisk» syn hvor studenten må beskyttes fra seg selv. Dette er de negative til. 

– Studenter er jo alle voksne mennesker som helt fint kan bestemme over seg selv, sier Bashevkin.

Døgnåpent på NHH

Handelshøyskolen NHH har allerede innført døgnåpne lesesaler. Bakgrunnen til deres avgjørelse er blant annet at studentene har uttrykt et sterkt ønske om dette. Prorektor for utdanning, Lina Nøstebakken, skriver i en epost at utgiftene likevel må tas i betraktning.

– I utgangspunktet er vi positive til dette, men samtidig må vi veie den økte fleksibiliteten for studentene opp mot andre hensyn som kostnader. Men så langt har ordningen fungert greit, og studentene har vist seg tilliten verdig, sier hun.

Hun forteller derimot at de ikke har regnet ut noen sum på hva dette koster å ha døgnåpne lesesaler, og at NHH ikke har noe oversikt på hvor mye tilbudet er tatt i bruk. Likevel ser de spesielt mye bruk i eksamensperioden og under større innleveringer.

– Personlig ville jeg ha anbefalt studentene å prioritere en god natts søvn, men de har ønsket fleksibilitet og må selv få vurdere hvordan de vil legge opp lesingen, skriver hun.

Lar seg gjennomføre

Even Berge ved eiendomsavdelingen ved UiB forteller at noen ting må på plass ved eventuell forlengelse av åpningstider ved UiB. I hovedsak er det snakk om to utgifter: Strøm og tilrettelegging. 

– Tilsyn og god tilrettelegging er det viktigste å sikre om dette skulle gå igjennom. Én enkelt student kan ikke sitte sent for seg selv uten at vi kan garantere studentens sikkerhet. Studentene skal kunne føle seg trygge, sier Berge.

Om ordningen skal bli vedtatt må hvert enkelt fakultet ansette vakter ved lesesalene på nattetid for å kunne sikre dette kravet. Berge forklarer at disse utgiftene er overkommelige. Det er videre opp til hvert enkelt fakultet å ta beslutningen om dette er noe studentene ønsker.

– Om det vises at det er et stort behov så er det absolutt mulig å gjennomføre, men inntrykket vi har nå er at det ikke er et meget stort behov for det per dags dato, sier han.

Kommentarer

kommentarer