TUR ELLER OPPGAVE. Flere studenter mener valget mellom en studietur til tusen kroner og en alternativ oppgave ikke er reell. – Vi har tullet innad i vennegjengen med at enten så ryker du inn for barnekidnapping eller så betaler du og blir med på studieturen, sier student Karoline Sævig Franzen. FOTO: JULE GÜNTHER.

Den alternative oppgaven krevde at studentene skaffet fem barn på egen hånd.



DETTE ER SAKEN:

Barnehagelærerstudentene ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) var tidligere i år på studietur til Mjølfjell, en tur som kostet i overkant av tusen kroner hver for studentene som deltok. På grunn av det såkalte gratisprinsippet, som sier at utdanning i Norge skal være gratis, er høyskolen nødt til å ha et alternativt arbeidskrav til de studentene som ikke ønsker eller ikke har råd til å bli med på studieturen.

Nå kritiserer flere studenter alternativet. De mener den alternative oppgaven er veldig vanskelig å gjennomføre og at de kan ende opp med å betale nesten like mye for å gjennomføre oppgaven som det studieturen ville kostet.

I den alternative oppgaven blir studentene bedt om å ta med seg en barnegruppe på omtrent fem barn på tur. «Opplegget skal inneholde aktiviteter på ski og om naturen om vinteren, men lek i snø og aking kan også være en del av opplegget», står det i oppgaveteksten.

– Ikke alle studenter har tilgang på barn. Noen har venner og familie med barn, men det gjelder ikke alle. I tillegg dreier det seg mye om tillit. Ikke alle foreldre vil sende barna sine av gårde med en student, sier Kristine Sævig Franzen, barnehagelærerstudent ved HVL.

Studenter kritiske til oppgaven

Medstudent Erling Lundemoen stiller seg også kritisk til oppgaven.

– Jeg spurte om de helt alvorlig mente vi skulle finne fem barn på egen hånd, sier Lundemoen.

Han tror at utfordringene knyttet til hvor studentene skulle få tak i barnegruppa gjorde at de fleste heller valgte å betale for turen opp til Mjølfjell. Selv om han ble med på studieturen, slik han i utgangspunktet ønsket, sier han at han også ville vurdert oppgaven dersom den ikke krevde at han skaffet fem barn.

Oh no! Jeg hadde stusset med en gang om vi hadde fått en slik forespørsel. Vi kunne aldri sendt av gårde tre til fem barn uten at noen herfra var med.

Malin Lillevik, praksislærer ved Erdal barnehage

Franzen mener det at oppgaven skal utføres i et vinterlandskap ikke gjør planleggingen enklere.

– Det er også en del studenter som ikke kommer fra Bergen, uten et stort kontaktnettverk. Vi har tullet innad i vennegjengen med at enten så ryker du inn for barnekidnapping eller så betaler du og blir med på studieturen, sier hun.

Barnehager er skeptiske til HVLs forslag

Karen Vibeke Klepsvik, profilkoordinator for NHB (natur, helse og bevegelse) ved HVL, mener at oppgaven ikke er så vanskelig som studentene vil ha det til. Hun mener studentene må vise mer initiativ og peker på at de kan ta kontakt med praksisbarnehagene som kan stille en barnegruppe til disposisjon for dem.

– Disse studentene har to år med praksis bak seg. Barnehageplanen sier at det skal være tett samarbeid mellom praksisplassen og studiet, så studentene skal kunne nå ut til praksisplassene for hjelp. Her må studenten kunne tenke litt selv, sier Klepsvik.

Flere barnehager er derimot skeptiske til å la studenter ta med seg opp til fem barn en hel dag.

– Oh no! Jeg hadde stusset med en gang om vi hadde fått en slik forespørsel. Vi kunne aldri sendt av gårde tre til fem barn uten at noen herfra var med, sier Malin Lillevik, praksislærer ved Erdal barnehage.

Hun sier en slik oppgave ville krevd at noen fra det faste personalet måtte blitt med. Signaturer fra foreldre ville også vært nødvendig.

– Vi får flere forespørsler fra bachelorstudenter, men oppgaver som dette krever mye tid og planlegging, forteller Lillevik.

KRITISK. Barnehagelærerstudent Karoline Sævig Franzen kritiserer HVL for å gi en oppgave som krever at studentene på egen hånd skaffer fem barn de skal gå på tur med. FOTO: TORIL S. APELTHUN.

– Ingen har tid til sånne ting

Karen Mandrup, praksislærer ved Minde barnehage, stiller seg bak Lillevik.

– Vi prøver å bidra så mye som mulig i samarbeid med HVL, men akkurat dette ble vanskelig. Praksislærerne som er her passer nesten utelukkende på barn fra småbarnsavdelingen, og det ville vært uaktuelt å ta med barn på to eller tre år til for eksempel Ulriken eller Fløyen.

Hun legger til at slike opplegg krever mye planlegging.

– Blant praksislærerne våre er det ingen som har tid til sånne ting. Vi har 140 foreldresamtaler og det er ikke slik at man helt uten videre kan frigjøre praksislærerne, forteller Mandrup.

Mener de ikke har fått nok hjelp

Studentene Franzen og Lundemoen mener begge at de heller ikke har fått tilstrekkelig med hjelp i møte med oppgavens utfordringer knyttet til anskaffelsen av barn.

– Vi har ikke blitt informert om oppgaven i timene, og om studenter har gitt uttrykk for at de synes oppgaven er for utydelig, har de fått som svar at som studenter er det viktig å kunne fikse slike problemer selv, sier Franzen.

Hun legger til at mye skulle klaffet dersom barnehagene hadde sagt ja til å la en praksislærer bli med en student og fem barn på et dagsopplegg i et vinterlandskap.

– Vi studenter har mange forelesninger, og det er vanskelig å få timeplanene våre til å stemme overens med timeplanene til barnehagene.

Betalte 600 kroner for oppgaven

Linn Camilla Hetland var en av studentene som valgte å gjøre oppgaven. Til tross for at dette er en oppgave som ifølge gratisprinsippet ikke skal koste studentene penger, endte Hetland opp med å betale rundt 600 kroner fra egen lomme.

– Dette var penger som gikk til mat til barna og bensin til bilen, sier Hetland.

Hun legger til at mens hun var heldig som kunne bruke egen bil, kan andre studenter måtte bruke penger på buss og skiutstyr i tillegg.

Jeg spurte om de helt alvorlig mente vi skulle finne fem barn på egen hånd

Erling Lundemoen, barnehagelærerstudent 

Klepsvik ved HVL er klar over at enkelte studenter var kritiske til oppgaven. Hun mener likevel det er tilstrekkelig med gratis alternativer i og rundt Bergen.

– I år har vi hatt en fantastisk vinter i Bergen. Studentene har kunnet og kan benytte seg av Totland, Fløyen og Ulriken, hvor det har vært kjempeforhold. Så det er et dårlig argument å si at man må betale for å komme seg til et vinterlandskap. Og hva utstyr gjelder, så kan studentene skaffe dette fra praksisplassene sine, sier hun.

– Vanskelig, men ikke umulig

Tone Constance Martinessen, lektor ved NHB 1, sier seg heller ikke enig i påstandene om at kommunikasjonen med studentene ikke har vært god.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen om at vi kommer med utydelige svar på henvendelser.

Martinessen innrømmer at det ikke har blitt pratet om kompensasjonsoppgaven i klassen, men sier grunnen til det er at den ble lagt ut på It’s Learning så tidlig som 30. november 2017.

– Da kunne studentene blant annet brukt hjemmeområdet sitt til å utføre oppgaven. I tillegg har studentene før oppgaveinnlevering vært innom praksisbarnehager som kan hjelpe med de praktiske utfordringer relatert til oppgaven, sier Martinessen.

– Men med tanke på at flere barnehager stiller seg skeptiske til å la en student ha ansvar for barna sine, forstår dere at enkelte studenter synes det er vanskelig?

– Det er vanskelig, men ikke umulig. Jeg har heller ikke opplevd at mange studenter synes denne oppgaven er spesielt vanskelig å utføre, svarer Martinessen.

Kommentarer

kommentarer