Studvest gir deg påskeunderholdning i tre deler. I dag: Kollektivet sitter fast med liket av Morfindus. Beskyldningene kastes løst omkring, og det kan virke som om sannheten begynner å komme frem. Kan matematikkstudent Geometrine løse mysteriet?


Annonse

LANGFREDAG 10.4

For første gang på flere uker sniker morgensolen seg gjennom gardinene i stuen. På hvilken som helst annen dag hadde dette ført til god stemning i kollektivet. Men ikke i dag. Geometrine kan ikke annet enn å se ironien i at akkurat denne dagen heter Langfredag. Hun vet at denne dagen aldri vil ta slutt. 

De hadde sittet i stua alle sammen. Hele natten. Noen gråter, noen skriker, noen hyperventilerer. Jussefine gjør alle tre omtrent en gang i timen.

– Når sa politiet at de kunne komme å hente ham? spør Benna Ian, mens han legger en trøstende arm rundt Jussefine. 

– Lørdag ettermiddag. Så vi er stuck med han i 24 timer til, sukker Geometrine. 

Geometrine hadde aldri likt Morfindus. Hun var overbevist om at han hadde ligget med alle lærerne sine på videregående for å komme inn på farmasistudiet. Han var også ekstremt høylytt i senga, noe hun fikk smertelig erfare da han begynte å ligge med Jussefine for noen måneder tilbake. 

Det var ikke det faktum at han var død som gjorde at Geometrine var søvnløs. Hun gløttet bort på resten av gjengen rundt det slitne stuebordet. En av de har jo faktisk drept han, og hun våget ikke legge seg før hun visste hvem. Det er tydelig at ikke bare Geometrine er engstelig. 

– Okei, eg må bare få dette ut, utbryter Huldra Fredrikke, og lener seg fremover. Hun møter blikket til Jussefine og rynker brynene. 

– Eg høyrde deg og Morfindus krangle som bare faen i går. Eller nei, først  kjøyrde dere på som to påskeharår, og SÅ krangle dere så bustå fyge. Du må jo ha vært den siste som var med han!

Benna Ian slipper umiddelbart grepet om skuldrene hennes. Alles øyne retter seg mot Jussefine. 

– Hva faen mener du nå? nærmest hvisker Jussefine. Hun reiser seg brått opp og lener seg så langt framover at hun kommer helt opp i ansiktet til Huldra. 

– Jeg ELSKET den gutten. Okei!? Fyfaen Huldra! Du er så jævlig trangsynt! 

Spyttet flyr ut av munnen hennes, kinnene blir rødere og rødere, og de høylytte ropene får resten av gjengen til å trekke seg sammen. 

– Og hvis du syns det er så jævlig irriterende at vi puler, så gratulerer! Det er offisielt ikke et problem lengre, avslutter hun gråtkvalt før hun stormer ut av stua og inn på rommet. 

Benna Ian kikker lengtende etter henne, men blir igjen i stua. Han vender blikket mot Monsart. 

– Javel, hvis vi først skal begynne å peke på hverandre. Hvor faen har du gjort av spikkekniven din a, Monsart? Hm? I halsen til Morfindus, kanskje?

Monsart gaper, og reiser hendene opp i forsvar. 

– Er du tonedøv eller? Jeg sa jo i går at jeg ikke fant spikkekniven! Skulle jeg liksom ha drept han og så spurt dere om hvor mordvåpenet er? Tror du jeg er dum!?

– Alle mennesker synder. Ingen er bedre enn noen andre, skyter Kristin forsiktig inn, men blir avbrutt av en illsint Benna. 

– Selvfølgelig er du dum, du heter Monsart for faen! roper han, og stormer inn på rommet til Jussefine. 

Det blir stille igjen. Geometrine reiser seg og går inn på rommet sitt. Nå trenger hun fred og ro for å finne ut av hvem som har gjort dette. 

Det går ikke lange tiden før Monsart forlater stua, og lukker forsiktig opp døren til rommet der liket ligger. Han hever brynene i sjokk da han ser at Huldra allerede er der, og graver febrilsk i lommene på Morfindus sine bukser. Monsart lukker døra forsiktig. 

– Hva i helvette er det du driver med? hvisker han hissig. 

Huldra skvetter og ser opp, men holder fremdeles hånden i ytterlommen. 

– Det e jo ikkje akkurat sånn at han har brug for dette destilleringsettet eller dinna femhundrelappen nå. Lønna en får i himmelen e skattefri, e det ikkje det man seie?

Monsart stirrer på henne i avsky, men lar det ligge. 

– Ka faen gjør du her? spør hun plutselig.

Han nøler før han svarer.

– Jeg trenger å få en A på neste prosjekt. Jeg trenger noe banebrytende – noe ingen har gjort før meg. Jeg trenger kroppen hans, svarer Monsart, mens han lar blikket gli over den likbleke skikkelsen foran dem. Det rykker i munnvikene hans. 

– Du e jo heilt sjug i hue, begynner Huldra, mens hun ransaker sekken til Morfindus. 

– Men eg e blakk og tom for grønn, så da sei me det sånn. Eg holder kjeft hvis du gjør det?

– Avtale, mumler Monsart og stryker Morfindus forsiktig gjennom håret. Huldra grøsser og skal til å løpe ut, men stopper brått opp.

– Hva er det som skjer her? spør Geometrine, som nå står i dørkarmen og blokkerer utgangen. 

– Jeg… altså vi… eh.. Huldra raner Morfindus!

– Herregud din sviker. JUDAS!

Kristin kikker forvirret inn.

– Ja okei eg tok litt penger og sånn, men hallo, Monsart skal lage kunst av han, roper Huldra.

Geometrine sukker, og gnir seg i øynene. En del av henne kan ikke annet enn å drømme om at dette bare er en syk drøm hun straks skal våkne fra. Hun gir det et par sekunder. Nei, dette er fortsatt virkelig. 

– Ingen rører liket. Ingen skal være inne på dette rommet. Se til helvette og kom dere ut, sier Geometrine lavt, og legger vekt på hvert eneste ord. 

Kristin ser forsrekket ut.

– Ingen ska kaste skam øver liket! Han ska gravlegges i jordå og komme tebake til Gud lige hel! Va e det dere tenker på? 

Geometrine og de andre skvetter til av Kristins strenge tone, så skarp har hun aldri vært før.

Heldigvis er ingen vonde å be. Geometrine skal til å følge etter dem, men oppdager at nattbordslampen ved sengen har veltet. Hun retter den opp igjen, og finner det eneste som kan gi svaret på hvem den siste han pratet med faktisk var. Morfindus’ mobiltelefon. Hun husker fortsatt koden hans fra første gang han ga henne den: «4673. Da skriver man hore, hahaha». 

Geometrine gransker mobilen, men ser ingenting utenom det vanlige. Hun finner utallige bilder av noe som ser ut som sprit, masse DIY-videoer og en oversikt over noen aksjer. Hun går inn på Snapchat, og teller nedover. 13 jenter har sendt han snap det siste døgnet. 

– Gris, hvisker hun, og gløtter forsiktig bort på liket. Hun får umiddelbart dårlig samvittighet.

Men midt i snaploggen finner hun noe som skiller seg ut. Han hadde fått en melding av Benna Ian klokken 3 i går kveld. De snakket jo aldri sammen? Hun klarer ikke la være å åpne den. 

«Dude, det er en sykt bra ide! Du kommer til å tjene mæd mye cash på dette her. Du blir jævlig ettertrakta.»

Geometrine rynker brynene. Hvilken ide var det de snakka om? 

Hun putter mobilen sin i lomma, og skal til å gå ut av rommet. Plutselig stopper hun opp. Der, under skittentøyet. Det er noe som drypper. Noe rødt. 

Hun går forsiktig bort, og løfter vekk de skitne klærne. Et iskaldt gufs skylder gjennom henne. Hun kunne kjent igjen den stygge kniven hvor som helst. Ikke bare er den dekket av blod. Størknet inn i skaftet stikker fire lange, lyse hår ut. Og det er bare én person i dette kollektivet som er blond.

Tredje og siste episode publiseres påskeaften. Følg med!

Hva med litt skikkelig journalistikk? Sjekk disse:

Kommentarer

kommentarer