Det er ikke Akademia-avtalen som er problemet

UiB må inngå flere Akademia-avtaler slik at forskere selv kan velge de prosjektene de har tro på.

Publisert Sist oppdatert

Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

Venstrealliansens Tarjei Røsvoll skal ha honnør for å kritisere UiBs mangel på åpenhet om Akademia-avtalen med Statoil, men løsningen er ikke å nekte petroliumsforskere tilgang til midler ved å tvangsregulere hva avtalen skal inneholde.

Selvfølgelig skal UiB samarbeide med Statoil. Som en av Bergens største arbeidsplasser, og som et ledende petroliumsselskap, er Statoil en viktig premissleverandør for utviklingen av klimavennlig teknologi. Jeg tror ikke Statoil sitter og venter på å ende opp som Kodak, kameraprodusenten som gikk konkurs etter å ha dominert markedet for kameraruller. Det er få som er uenig i at omstillingen til grønn energi må komme, men det er samtidig lite UiB alene kan gjøre for å endre verdenssamfunnets energiprioriteringer.

Når Venstrealliansen legger som premiss at 100 prosent av Akademia-avtalen skal konsentreres rundt fornybar energi, så er dette et angrep på den akademiske friheten. Det er lett å se den moralske verdien av å sette UiBs forskere fullstendig på sidelinjen i disse spørsmålene, men det er ikke like lett å se hva som skal være den strategiske begrunnelsen for dette. Greit nok er det noen ganger viktig å vise at man er sint, men dersom du ønsker å være mer enn bare sint, så er ikke Venstrealliansen partiet for deg.

I stedet burde UiB inngå mange flere Akademia-avtaler slik at forskere selv kan velge å delta i de prosjektene de har mest tro på, ikke bare de som er lettest tilgjengelig.

Samtidig er det et problem at rektoratet ser seg fornøyd med å sitte stille i båten og si så lite som mulig om saken. Jeg ser ingen problemer med å samarbeide med private selskaper, men det er et krav at disse samarbeidene skal foregå åpent, at studenter får innsyn i prosessen og får vite hva slags avtaler universitetet er i ferd med å inngå. Når rektoratet velger å ikke gjøre dette, så gir det grobunn for å tvile på intensjonen bak avtalen. Samtidig bør det være et uttalt mål fra rektoratets side at også andre selskaper skal få lettere tilgang på forskernes arbeidskapasitet slik at det blir opp til forskerne selv å velge hvilke eksterne prosjekter de ønsker å jobbe med.

Powered by Labrador CMS