FOSSILFRI: Venstrealliansen mener vi trenger god og uavhengig forskning på hvordan verden kan bli fossilfri, ikke bedre måter å hente opp olje på, skriver Tarjei Røsvoll. FOTO: THEA STEPHANSEN

Hvis dette blir en så god avtale at den kan forsvares, så kan man da for svingende forsvare den i offentligheten.



Akademia-avtalen er under reforhandling av UiB. Avtalen går ut på at universitetet får forskningsmidler fra Statoil, mot at midlene øremerkes visse områder Statoil og Universitetet blir enige om. I en sak om avtalen i På Høyden kommer det fram at forhandlingene ikke er offentlige, og universitetet er uklare på hvordan studenter og ansatte skal inkluderes i prosessen.

Også andre norske universiteter har akademia-avtaler med Statoil. Det er mye penger å få, som NTNU, som kan få 250 millioner over åtte år. For å få bade i gryn må man selvfølgelig gi noe tilbake, og som Universitetet i Stavanger sier til På Høyden «er det viktig med god forskning på hvordan olje kan utvinnes på best mulig måte, slik at det er både kostnads- og miljømessig forsvarlig». Det er hyggelig å se at ikke alle legger noe imellom.

Det samme kan dessverre ikke sies om UiB. Universitetet er «bevisste på dilemmaene som foreligger», som prodekan Margareth Hagen sier det i intervju med På Høyden.

I fare for å påpeke det åpenbare: Inngår man en forskningsavtale med et selskap som investerer kun fem prosent i fornybar energi, og resten i olje og gass, så vil selvfølgelig avtalen innebære at man forsker mye på olje og gass. Slik den forrige avtalens ‘strategiske områder’ reflekterer. Flere av punktene dreier seg om petroleumsrelevant forskning, noe Norges forskningsetiske komité har sagt kan være uetisk med mindre det bidrar til bærekraft på sikt. Det er fullt mulig vi totalt sett vinner i klimabudsjettet, men ingenting er sikkert.

Dilemmaet vi står overfor er derfor om vi skal bidra til at fossilalderen fortsetter, eller om vi ikke skal gjøre det.

Skal vi nå parisavtalens mål, må vi omstille. Å forske videre på utvinning av petroleum er ikke bare ødeleggende for kloden, men det legger også beslag på ressurser som kunne blitt brukt til å forske oss ut av denne massive krisen vi er i.

Og det er ikke lett å unnslippe frykten for at UiB vil bidra til at krisen blir bedre. Selv om en gruppe ansatte fra Geofysisk institutt har tatt til orde for åpenhet i prosessen, så er de av nødvendighet diplomatiske. De ansatte vet ikke hva som vil bli innholdet i Statoil-avtalen, og derfor kan de ikke si mer enn at prosessen kunne vært bedre.

Resultatet av dette er at all den tid avtaleforhandlingene ikke er offentlige, ikke er mulig å finne god informasjon om og ikke er mulige å delta i, så har jeg ikke noe annet valg enn å være skeptisk. Når UiB ikke lar studentene og de ansatte ta del i prosessen, slik at vi vet at dette blir noe vi kan stille oss bak, så har vi intet annet valg enn å mobilisere for et nei til hele avtalen.

«Vi kommer til å ha en diskusjon rundt dette», sier prodekanen. Samtidig «kommer [vi] ikke til å sende avtalene ut på høring» fordi «det er ikke slik vi arbeider fram denne typen avtaler». La meg oversette: Studenter og ansatte, de som blir berørt, har ingen makt.

Og det er hele poenget her. Dersom universitetet faktisk mente at studenter og ansatte skulle ha noe å si om saken, så ville de gitt oss makt, det er tross alt vår fremtid det er snakk om. I ytterste konsekvens burde vi fått en vetorett, i det minste en mulighet til å kontinuerlig komme med innspill.

UiB har med denne avtalen så langt bidratt til å forlenge fossilalderen, som har den konsekvens at et utall mennesker kommer til å miste sine hjem, sin trygghet, og i ytterste konsekvens sine liv. Da hjelper det lite at vi andre skal ha «en diskusjon» om dette, og at de er bevisst «dilemmaene».

Hvis dette blir en så god avtale at den kan forsvares, så kan man da for svingende kunne forsvare den i offentligheten. Det er ikke vanskeligere enn det. Nå sitter vi her, lamslått i mangel på informasjon. Universitetet kan si at det ville forulempet forhandlingene å etterkomme det ansatte og studenter etterspør, og det kan man selvfølgelig ikke være uenig i. Problemet er bare at om universitetet er oppriktig i sitt ønske om en demokratisk og åpen prosess, er det nettopp slike ulemper man må akseptere.

Venstrealliansen mener vi trenger god og uavhengig forskning på hvordan verden kan bli fossilfri, ikke bedre måter å hente opp olje på. Derfor går vi inn for 100 prosent forskning på fornybar energi, eller et nei til avtalen.

Kommentarer

kommentarer