Du ofres på likhetsidealets alter

Den siste tiden har debatten om honours-programmet rast for fullt på høyden. Debatten avdekker hvor fundamentalt ulike perspektiver Venstrealliansen og Blå Liste legger til grunn for sin tenkning. 

Argumenter som at det vil løfte forskningskvaliteten på hele universitetet, gjøre humaniora-fagene mer attraktivt i næringslivet, og sikre ekstra motiverte elevene mer utfordrende oppgaver, har vært sentrale i Blå Listes argumentasjon for tiltaket.

Et tydelig gjennomgangstema i argumentasjonen er at de er opptatt av kvaliteten på studietilbudet, slik at den enkelte student vil få best mulig læringsutbytte av studietiden.

• UiB-rektor i samme debatt: Universitetet opptrer ikke udemokratisk

På den andre siden har Venstrealliansen vært tilsvarende negative til forslaget. De har vært mest opptatt av «studentmassen» som helhet, og leder Anette Arneberg mener et slikt program kan føre til et klasseskille på campus.

Med andre ord: Du som student kan ikke få imøtekommet dine behov, fordi alt for enhver pris skal være likest mulig, og én kan ikke få noe uten at de andre får det samme.

Dette er en tilnærming jeg er svært uenig i, fordi jeg ikke tror den tjener den enkelte student. Studenter er forskjellige, lever ulike liv, og har ulike prioriteringer. Likevel markerer den godt hvor ulike lister Venstrealliansen og Blå Liste er.

Blå Liste tar utgangspunkt i den enkelte student, Venstrealliansen tar utgangspunkt i «studentene» som en masse. Dette vil skade universitetet mer enn det vil bidra til å utvikle det videre.

Denne tenkningen ser man i Venstrealliansens kvoteringspolitikk. Den tar utgangspunkt i at den enkelte må akseptere å miste sin studieplass, selv om man er kvalifisert, fordi det visstnok skal være til det beste for en større helhet. Men det er ingen motsetning mellom fellesskap og individ. Et fellesskap består tross alt av individer.

• Dette er saken: UiB-ledelsen vil teste ut elite-program

Heller ikke her er det altså plass til behovene for den enkelte student. Du som student blir et nummer, en del av en helhet. Det tjener ikke universitetet, og det tjener ikke studenten.

Denne høsten har denne politikken blitt ytterligere radikalisert, ved at Venstrealliansen har foreslått å kvotere inn studenter på bakgrunn av klasse. Det eneste som er sikkert med dette merkelige forslaget, er at det er stikk i strid med friheten til å kunne konkurrere på like vilkår, friheten til ikke å bli kvotert bort.

Blå Liste mener at det er positivt for fellesskapet at den enkelte student gis undervisning mest mulig tilpasset den enkeltes motivasjon og behov. Etter mitt skjønn tilsier Venstrealliansens tilnærming at den enkelte students behov og ønsker må ofres på likhetsidealets alter. Dette er to fundamentalt ulike måter å tenke på. 

• I samme debatt: La alle studenter være elitestudenter
• I samme debatt: Et honours-program kan løfte hele Universitetet