ARKIVFOTO: THEA STEPHANSEN. 

Leserinnlegg: Om vi ikke skulle fulgt opp vedtaket fattet av universitetsstyret i mai ville vi undergravd hele universitetsdemokratiet.



Anette Arneberg fra Venstrealliansen mener «det er ekstremt problematisk for universitetsdemokratiet at studentene ikke blir hørt i saker som i aller høyeste grad angår oss» og vil ha seg frabedt at rektor «kaster penger etter de som allerede klarer seg best». Bakgrunnen for uttalelsen i Studvest er planer om et såkalt honours-program for studenter i humanistiske fag. Påstandene om at vi ikke lytter til eller tar høyde for studentenes meninger er feilaktige.

Universitetsstyret, som øverste myndighet ved Universitetet i Bergen, vedtok i mai i år en egen humaniorastrategi. Strategien er en direkte oppfølging av Stortingsmelding 25 (2016–2017) – Humaniora i Norge. Ett av målene i strategien vår er styrket kvalitet i humaniora, blant annet gjennom å: «Utvikle utdanningsprogrammer eller forskerlinjer for særlig sterke og motiverte studenter». Det er denne setningen i strategien det siktes til med tanke på UiBs honours-program, som i det siste har vært debattert i riksdekkende medier etter Arnebergs innlegg i Studvest.

Honours-programmer er en fellesbetegnelse for studieprogrammer hvor særskilt motiverte og sterke studenter får en ekstra utfordring enten ved å gå ytterligere i dybden i enkelte fag, bygge ut til en tverrfaglig profil eller forske ved siden av de ordinære studiene.

Forskerlinjer ved UiB kan betraktes som honours-program, og de er allerede etablert for profesjonsstudenter i odontologi, medisin og psykologi, og for studenter i rettsvitenskap, med godt resultat. Forskerlinjestudentene får anledning til å delta og fordype seg i forskningsprosjekter i tillegg til å følge normal studieprogresjon.

Hvordan et honours-tilbud for bachelorstudenter innen humaniora ved UiB vil se ut er foreløpig for tidlig å si. Derfor er det spekulasjon å «anta at honours-programmet vil trekke til seg de beste foreleserne og professorene.». Men vi vil ikke la en slik ordning gå utover kvaliteten ved øvrige studieprogram, det ville være å undergrave vår egen humaniorastrategi for nettopp å bygge opp kvaliteten ytterligere.

Jeg er heller ikke bekymret for at dette kan skape urettferdige skiller mellom studenter. Eksempelvis skal man i skolen gi elever tilpasset opplæring. Det innebærer også å gi mer utfordrende og komplekse arbeidsoppgaver til dyktige elever som ønsker å takle større utfordringer.
At enkelte studenters innsats og dyktighet medfører muligheter er heller ikke noe nytt, det stilles for eksempel karakterkrav for å gå videre på mastergradsstudier, eller for i det hele tatt å komme inn på universitetet.

Det er svært positivt at høyere utdanning nå er tilgjengelig for så å si alle. Men da må vi også gi et tilbud som møter studenters varierte behov. I forlengelse av det mener jeg at de som ønsker å legge ned en ekstra innsats bør få mulighet til å få enda mer faglig utfordringer fra universitetet. Det er like muligheter for å oppnå dette, men man må jobbe for det.

Slik Arneberg fremlegger saken virker det som den nedstemte resolusjonen fra Studentparlamentets septembermøte, som tar til orde for å opprette et honours-program, er en del av den samme prosessen som rektoratets arbeid og universitetsstyrets vedtak. Det er ikke tilfellet, for universitetsstyret vedtok humaniorastrategien i mai.

Å si at Studvest avslørte gjennomføringen av vedtaket er også noe villedende, når faktum er at vedtaket er fattet i et åpent og offentlig universitetsstyremøte.

Arneberg hevder også at studentene ikke blir inkludert i beslutninger tatt på Universitetet. Universitetsdemokratiet og studentmedvirkning i beslutninger kommer til uttrykk ved at ansatte og studenter velger medlemmer til styrer og råd ved universitetet. Universitets- og høgskoleloven slår fast at studenter skal utgjøre 20 prosent av medlemmene i alle kollegiale organer som har beslutningsmyndighet, slik også i universitetsstyret. Når universitetsstyret vedtok humaniorastrategien i mai i år så skjedde det med studentmedvirkning og av demokratisk valgte representanter i henhold til lovverket. Påstanden om at rektoratet ignorerer studentparlamentet og studentdemokratiet er dermed fremsatt på feilaktig grunnlag, og stemmer ikke. Vi er alltid opptatt av studentenes meninger i saker som denne.

Jeg har naturligvis respekt for at flertallet i Studentparlamentet ikke ønsker å tilby særskilt motiverte og dyktige studenter et honours-program, og derfor stemte mot resolusjonen da denne var til behandling i parlamentet i september. Likevel er det slik at resolusjonen er fremmet etter universitetsstyrets vedtak av en strategi som vil bli fulgt opp. Om vi ikke skulle fulgt opp vedtaket fattet av universitetsstyret i mai – institusjonenes høyeste myndighet – ville vi undergravd hele universitetsdemokratiet.

Kommentarer

kommentarer