Debatt

Universitetet lytter til studenter og opptrer ikke udemokratisk

Leserinnlegg: Om vi ikke skulle fulgt opp vedtaket fattet av universitetsstyret i mai ville vi undergravd hele universitetsdemokratiet.

ARKIVFOTO: THEA STEPHANSEN.
Publisert Sist oppdatert

Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

Anette Arneberg fra Venstrealliansen mener «det er ekstremt problematisk for universitetsdemokratiet at studentene ikke blir hørt i saker som i aller høyeste grad angår oss» og vil ha seg frabedt at rektor «kaster penger etter de som allerede klarer seg best». Bakgrunnen for uttalelsen i Studvest er planer om et såkalt honours-program for studenter i humanistiske fag. Påstandene om at vi ikke lytter til eller tar høyde for studentenes meninger er feilaktige.

Universitetsstyret, som øverste myndighet ved Universitetet i Bergen, vedtok i mai i år en egen humaniorastrategi. Strategien er en direkte oppfølging av Stortingsmelding 25 (2016–2017) – Humaniora i Norge. Ett av målene i strategien vår er styrket kvalitet i humaniora, blant annet gjennom å: «Utvikle utdanningsprogrammer eller forskerlinjer for særlig sterke og motiverte studenter». Det er denne setningen i strategien det siktes til med tanke på UiBs honours-program, som i det siste har vært debattert i riksdekkende medier etter Arnebergs innlegg i Studvest.

Honours-programmer er en fellesbetegnelse for studieprogrammer hvor særskilt motiverte og sterke studenter får en ekstra utfordring enten ved å gå ytterligere i dybden i enkelte fag, bygge ut til en tverrfaglig profil eller forske ved siden av de ordinære studiene.

Forskerlinjer ved UiB kan betraktes som honours-program, og de er allerede etablert for profesjonsstudenter i odontologi, medisin og psykologi, og for studenter i rettsvitenskap, med godt resultat. Forskerlinjestudentene får anledning til å delta og fordype seg i forskningsprosjekter i tillegg til å følge normal studieprogresjon.

Hvordan et honours-tilbud for bachelorstudenter innen humaniora ved UiB vil se ut er foreløpig for tidlig å si. Derfor er det spekulasjon å «anta at honours-programmet vil trekke til seg de beste foreleserne og professorene.». Men vi vil ikke la en slik ordning gå utover kvaliteten ved øvrige studieprogram, det ville være å undergrave vår egen humaniorastrategi for nettopp å bygge opp kvaliteten ytterligere.

Jeg er heller ikke bekymret for at dette kan skape urettferdige skiller mellom studenter. Eksempelvis skal man i skolen gi elever tilpasset opplæring. Det innebærer også å gi mer utfordrende og komplekse arbeidsoppgaver til dyktige elever som ønsker å takle større utfordringer.
At enkelte studenters innsats og dyktighet medfører muligheter er heller ikke noe nytt, det stilles for eksempel karakterkrav for å gå videre på mastergradsstudier, eller for i det hele tatt å komme inn på universitetet.

Det er svært positivt at høyere utdanning nå er tilgjengelig for så å si alle. Men da må vi også gi et tilbud som møter studenters varierte behov. I forlengelse av det mener jeg at de som ønsker å legge ned en ekstra innsats bør få mulighet til å få enda mer faglig utfordringer fra universitetet. Det er like muligheter for å oppnå dette, men man må jobbe for det.

Slik Arneberg fremlegger saken virker det som den nedstemte resolusjonen fra Studentparlamentets septembermøte, som tar til orde for å opprette et honours-program, er en del av den samme prosessen som rektoratets arbeid og universitetsstyrets vedtak. Det er ikke tilfellet, for universitetsstyret vedtok humaniorastrategien i mai.

Å si at Studvest avslørte gjennomføringen av vedtaket er også noe villedende, når faktum er at vedtaket er fattet i et åpent og offentlig universitetsstyremøte.

Arneberg hevder også at studentene ikke blir inkludert i beslutninger tatt på Universitetet. Universitetsdemokratiet og studentmedvirkning i beslutninger kommer til uttrykk ved at ansatte og studenter velger medlemmer til styrer og råd ved universitetet. Universitets- og høgskoleloven slår fast at studenter skal utgjøre 20 prosent av medlemmene i alle kollegiale organer som har beslutningsmyndighet, slik også i universitetsstyret. Når universitetsstyret vedtok humaniorastrategien i mai i år så skjedde det med studentmedvirkning og av demokratisk valgte representanter i henhold til lovverket. Påstanden om at rektoratet ignorerer studentparlamentet og studentdemokratiet er dermed fremsatt på feilaktig grunnlag, og stemmer ikke. Vi er alltid opptatt av studentenes meninger i saker som denne.

Jeg har naturligvis respekt for at flertallet i Studentparlamentet ikke ønsker å tilby særskilt motiverte og dyktige studenter et honours-program, og derfor stemte mot resolusjonen da denne var til behandling i parlamentet i september. Likevel er det slik at resolusjonen er fremmet etter universitetsstyrets vedtak av en strategi som vil bli fulgt opp. Om vi ikke skulle fulgt opp vedtaket fattet av universitetsstyret i mai – institusjonenes høyeste myndighet – ville vi undergravd hele universitetsdemokratiet.

Powered by Labrador CMS