Et honours-program kan heve hele universitetet
Leserinnlegg: Forutsetningen for politikk bør ikke alltid være å løfte de svakeste.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
1. oktober publiserte Studvest et debattinnlegg skrevet av Venstrealliansens leder, Anette Arneberg, om honours-programmet som rektoratet ved Universitetet i Bergen (UiB) ønsker å teste ut. Og som Blå Liste fremmet på siste parlamentsmøte. Dette er et program som kan bidra til å heve universitetet som helhet, og styrke enkelte linjers anseelse. Derfor er dette et program det er verdt å teste ut.
Arneberg trekker fram at forslaget ble nedstemt av studentparlamentet ved UiB. Venstrealliansen har all rett til å være uenig i forslaget, men rektor er valgt av hele universitetet og studentparlamentet som organ bør ikke kunne overkjøre dette.
Et slikt program vi gi en tilpasset mulighet til å fordype seg i studiene for de studentene med ekstra motivasjon og ambisjoner i faget. Arneberg fremstiller det som en måte å skape klasseskiller på, fremfor å se fordelene med en slik linje. Forutsetningen for politikk bør ikke alltid være å løfte de svakeste. Formålet med høyere utdanning er å skape en plattform hvor studentene kan få realisert sitt potensial. Mange studenter velger en kombinasjon av frivillige verv og studier, mens andre ønsker å fokusere fullt på fag. Flere satsingslinjer bidrar til å gjøre humaniora-utdannelser mer attraktivt for de sistnevnte.
Stortingsmelding 16 (2016–2017) om kultur for kvalitet i høyere utdanning ga universitetene en oppfordring om å utvikle studietilbud som var attraktivt for de mest motiverte studentene. Dersom universitet skal ha ambisjoner om å være et universitet i verdensklasse er de avhengig av å tiltrekke seg de beste studentene. Det er dette som er hensikten bak programmet.
Programmet kan fungere som en arena for å motivere de studentene som er motivert til å fortsette som forskere. En slik spesialisering vil sikre høy kvalitet på fremtidige forskere. Dette er en kjempefordel for studentene og universitetet som helhet. Arneberg mener de beste foreleserne og professorene vil velge å jobbe i honours-programmet. Men å knytte seg til de dyktigste forskerne vil få ringvirkninger som hele universitetet nyter godt av.
Disse ringvirkningene vil ikke kun gjelde innad i akademia. En breddeutdannelse fra for eksempel humaniora som kombinerer ulike elementer fra feltet, kan bidra til at næringslivet i større grad blir observant på kunnskapen humaniora-studentene besitter og hvordan denne brukes. Dette vil kunne heve interessen og statusen til studieretningene. Som eksempel vil ikke en som tar et honours-program bli en bedre litteraturviter enn en som spesialiserer innenfor dette området. Men det kan gjøre arbeidsmarkedet klar over hvilken kunnskap en litteraturstudent besitter.
Programmet har som formål å sikre mer kompetanse innad i fagfeltet og flere muligheter utad i arbeidslivet særlig for de studieretningene som kanskje ikke har like høy status i dag. Derfor sendte Blå Liste inn forslaget om et honours-program som styrker humaniora-studenters status og synlighet hos arbeidsgivere. Arneberg sier de ønsker å styrke humaniora, men hva er Venstrealliansens plan for å sikre humaniora den anerkjennelsen den fortjener?
- Studentvilla-saken: Studentenes nye hjem blir Nygård skole
- Praksislotteriet: – Studenter begynner å gråte når de må til Voss
