Jeg vil at flere skal fullføre høyere utdanning
Det er bekymringsverdig at så mange er innom høyere utdanning i Norge uten å ta en grad.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
For mange studenter fullfører ikke den graden de starter på. Det er dårlig nytt for Norge og for den enkelte. Sammen med en stor satsing på økt kvalitet i undervisningen og mer penger i studiestøtte, foreslår vi derfor at stipendordningen bør oppmuntre flere til å fullføre.
Vårt forslag vil ikke påvirke nivået på studiestøtten under utdanning. Alle vil få utbetalt like mye støtte som i dag. Men for dem som tar utdanning som ikke fører fram til en avlagt grad, vil ikke like mye av lånet bli omgjort til stipend som i dag, når utdanningen er ferdig.
Det å tilegne seg kunnskap gjennom høyere utdanning har en verdi i seg selv. Men det er også viktig å bli ferdig med utdanningen, både med tanke på personlig økonomi og arbeidslivets behov for kompetent arbeidskraft. Bare litt over seks av ti som begynner på høyere utdanning i Norge fullfører en grad. Det er lavere enn OECD-snittet, der nesten åtte av ti fullfører en grad. Det skjer på tross av at vi her hjemme har gratis høyere utdanning og en av verdens beste studiestøtteordninger, som vi styrker ytterligere ved at den utvides med en ekstra uke. Det er ingen gode grunner til at vi skal ligge så langt under snittet. Jeg mener det er bekymringsverdig at så mange er innom høyere utdanning i Norge uten å ta en grad.
Regjeringen gjør derfor tre ting: For det første så skal vi bruke 250 millioner kroner over de neste fire årene på å gi studentene bedre undervisning. Dessuten fortsetter vi innfasingen til 11 måneders studiefinansiering med én ekstra uke i 2019, som vil gi studenter 2700 kroner mer i studiestøtte i året. Til sammen har satsingene på studiestøtte siden 2013 gitt studentene 11 600 kroner mer i året, i tillegg til prisvekst. Samtidig foreslår vi å endre stipendordningen slik at den oppmuntrer flere til å fullføre sin bachelor- eller mastergrad.
Det vil fremdeles være slik at totalt 40 prosent av lånet kan bli gjort om til stipend, men de som ikke fullfører graden får 15 prosent mindre av lånet gjort om til stipend etter endt utdanning. For dem som tar en hel grad blir det ingen forskjell fra i dag. Vår vurdering er at det er rimelig at utdanning som fører fram til en fullført grad belønnes mer enn utdanning som ikke gjør det. Unntak gjelder for dem som ønsker å bli lærere gjennom å ta praktisk-pedagogisk utdanning og sju videreutdanninger innenfor sykepleie. De får det samme stipendet som bachelor- og mastergrader.
Sammen med en stor satsing på utdanningskvalitet og med 2700 kroner ekstra i studiestøtte, så mener vi det er fornuftig å gi studentene sterkere insentiver for å fullføre påbegynte utdanningsløp. Det er bra for den enkelte og det er bra for samfunnet.
- Praksisperioden skaper frustrasjon blant studenter: – Folk gråter når de får vite de må til Voss
- Nyhet: Studentar meiner ny stipendregel vil skape meir prestasjonspress
