Jørgen (29) lager musikk til 11 pårørende

– Kaffe?

Jørgen Aasen Berget (29) setter fram tre Mummi-kopper og smiler. 29-åringen fra Stavanger har bodd i Bergen i åtte år, og er allerede utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen (UiB).

I mai skal han levere sin masteroppgave nummer to. Denne gangen i musikkterapi: Et prosjekt litt utenom det vanlige.

– Dette er egentlig et eneste stort foreningsprosjekt, der jeg prøver å kombinere hovedoppgaven i psykologi, bandet mitt, Bart Clavier, og masterprosjektet i musikkterapi, forklarer han.

En uvanlig forespørsel

Berget har tidligere snakket med 11 pårørende til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, som en del av sin hovedoppgave i psykologi som han leverte i 2017. Det har ført til mange refleksjoner om etikk og verdier, for hans egen del.

– Samtalene med de pårørende berørte meg, så når jeg nå skriver master i musikkterapi, ville jeg formidle det de pårørende hadde fortalt meg gjennom musikk.

• Anmeldelse av Studentteateret Immaturus: – Nesten feilfritt

For Berget er det en måte å komme nærmere levde erfaringer på enn man kan gjennom en akademisk artikkel, forteller han.

– Så jeg spurte om det var greit at jeg formidlet erfaringene til de pårørende fra min hovedoppgave i psykologi gjennom kunst og kunstformidling i masteroppgaven i musikkterapi.

– Er det vanlig? 

– Å spørre, eller å få «ja»?

– Eh … begge?

Han smiler. Det å spørre er ikke helt uhørt. Men å få ja? Akkurat det skjer ikke hele tiden.

Maktesløshet og hverdagsmestring

Etter samtalene med de pårørende, skrev Berget sanger inspirert av deres historier og erfaringer. Men det er ikke bare-bare å skulle snakke med mennesker om deres innerste tanker, for og så videreformidle dem tilbake gjennom musikk. Fra sofahjørnet sier han:

– Det har vært skummelt. Før jeg skulle spille låtene for de pårørende, så jeg for meg at noen ville reise seg og bare gå ut. Hvordan skulle jeg reagere? Hva om noen ikke likte det jeg gjorde med deres egne historier?

• «Singel»-Eivind fra jussen forteller om TV-debuten

Det skjedde aldri. Han har skrevet låter om hverdagslykke og maktesløshet. 29-åringen tar en slurk av kaffekoppen og nikker.

For ja, han har lært noe av prosjektet – også på et personlig plan.

– Vi er opplært til å tenke at psykisk helse er et individuelt fenomen. Men i mange tilfeller er vi bundet til hverandre, og noen lever slik at de er avhengige av den andres lykke for å kunne ha det bra. Vi mennesker er utrolig sårbare, og jeg ble overrasket over hvor mye de hverdagslige tingene hadde å si for de jeg snakket med.

Som en kopp kaffe. Eller et friskt vindkast i håret. Kanskje en tur på stranda med gode venner. Det kan dagens studenter også ha noe å lære av, tror Berget.

• Professor fikk to milloner euro: Forsker på hvordan Snapchat påvirker oss

– Nå er jeg selv på et sted i livet hvor jeg tenker «hvor er jeg på vei?» og «hva vil jeg egentlig?». Men det er ikke alltid man trenger å tenke så stort om valgene man tar. Det er ikke alt som skal tenkes langt inn i fremtida. Noen ganger er det kanskje bedre å bare sette pris på de små tingene, som en god samtale i kollektivet der du bor.

Bart Clavier

Han pauser, tusler bort til kjøkkenbenken og henter kaffekanna. Fyller koppene og setter seg tilbake i sofaen, før han begynner å stemme gitaren. Så legger han til:

– Vi prøver å tematisere dette i det nye albumet vårt «Musikk for lysegrå hverdager», som er basert på sangene jeg har skrevet gjennom prosjektet og temaer relatert til det de pårørende pratet om. Hverdagslykke, maktesløshet og psykisk helse som et relasjonelt fenomen. Ingen av oss har gjort et prosjekt som dette før, og det har vært kjempespennende å ha bandet med.

Berget er vokalist i folk/pop-bandet Bart Clavier, som startet opp i 2010 og består av stavangerstudenten og Guri Gjermstad Dypvik, Magnus Johnsen Sandåg og Torstein Mongstad.

De har vært konstruktive røster til låtskrivingen og utformingen, og et bandmedlem har også vært med på flere av intervjuene i prosjektet. Sammen har de også reist rundt til flere steder i Norge – nyligst på 70 eldrehjem – for å spille for beboerne.

– Jeg tror at man kan formidle mye gjennom musikk, og målet er så klart å spille musikk av høy kvalitet. Men i møte med de eldre er det for eksempel minst like viktig at vi hilser på folkene vi spiller for. Å ta vare på den menneskelige relasjonen.

Det er også en viktig del av masteroppgaven, som skal være ferdig i mai. Musikeren og psykologen tenker seg om, før han avslutter:

– Det er viktig for meg at samtalene jeg har hatt med de pårørende blir fortalt videre. Historiene deres er for viktige til at de passerer som et skip om natta.

• HPV-vaksine for 22 millioner ble reddet gjennom studentprosjekt
• Startet kampanje mot ensomhet – nå blir flere med på laget