Musikkstudentene kan se langt etter nytt bygg
– Studentene trenger bedre lokaler hvor man slipper å være redd for egen hørsel og helse, sier studentleder. Men regjeringen stanser planene om nytt bygg for musikkstudentene ved Griegakademiet.
Publisert
Sist oppdatert
– Det føles som å stå midt i et orkester. Du går inn på rommet, lukker døra, og det høres ut som at den fortsatt står åpen.
Marte Helene Arnesen Einan er på sitt siste år av en bachelor i utøvende klassisk sang på Griegakademiet, ett av tre institutter ved Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) ved Universitetet i Bergen (UiB).
Griegakademiet holder i dag til i Gamle Nygård Barneskoles lokaler, et bygg som fra innflyttingen i 1995 har vist seg å ha en rekke mangler. UiB har så langt brukt 18 millioner på oppussing av bygget, som ifølge rektor Dag Rune Olsen likevel ikke holder god nok standard.
Et nytt musikkbygg har lenge vært i planleggingsfasen, men forrige uke kunne BT melde at UiB ikke får fortsette likevel, og planene settes på vent.
– Det har vært planer og løfter om fornyelser og oppussinger, men det skjer liksom ikke. Da jeg startet på Griegakademiet var målet et nytt bygg i Møllendalsveien i 2023. Vi forsto jo etterhvert at dette er et sånn mål som alltid blir flyttet lenger fram, sier Einan.
Satt på vent
Det er Statsbygg som prosjekterer UiB sine bygg. De får løyve fra Stortinget, penger fra kunnskapsdepartementet og oppretter en leieavtale for universitetet.
UiB har allerede fått klarsignal til å benytte seg av nabotomten til instituttene for kunst og design på Møllendal, og i 2019 kom et nytt bygg til Griegakademiet inn i Stortingets budsjett. Disse midlene ble fjernet i årets budsjett, og dermed blir planene satt på vent.
Til BT forklarte forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (Høyre) at regjeringen ikke har mulighet til å prioritere alle store byggeprosjekt som planlegges. Derfor vil den videre prosjekteringen av Griegakademiet vurderes i kommende budsjetter.
Asheim understrekte at det er UiB sitt eget ansvar å påse at byggene tilfredstiller HMS-krav, og at universitetet selv har valgt å beholde forvaltningsansvar for sine bygg.
Rektor Dag Rune Olsen ved UiB forteller at universitetet har penger de kan gi til Statsbygg for å kompensere for den fjernede bemidlingen fra departementet, men at dette ikke hjelper uten at Statsbygg får en tillatelse fra Stortinget først.
– Vi har jo penger som vi kan omdisponere til dette. Vi har bedt departementet om å få lov til å betale Statsbygg de pengene de egentlig skulle fått fra regjeringen for å gjennomføre. Vi har ikke egentlig lov til å sende penger til dem, men nå prøver vi å overtale Stortinget om å la oss få lov, sier han.
Risikerer hørselsskader
Martine Jordana Baarholm er nestleder i Studentparlamentet ved UiB. Hun har jobbet lenge for at musikkstudentene skal få bedre fasiliteter enn de har i dag.
– Om studenter skal sitte og øve på et instrument med mye lyd i trange rom, vil dette påvirke både hørselen og helsen på sikt. Og om ikke studentene tar nok pauser eller ikke bruker hørselsvern, kan de få hørselsskader. Dette er ikke akkurat ideelt når hørsel er noe du er avhengig av for å kunne bli musiker, forteller Baarholm.
Hun mener et nytt bygg er sårt tiltrengt og at dagens løsning ikke er holdbar.
– Studentene trenger bedre lokaler hvor man slipper å være redd for egen hørsel og helse. Et nybygg vil skape et bedre læringsmiljø og sikre et bedre utbytte av musikkutdanningen.
Baarholm og arbeidsutvalget ved UiB har tatt kontakt med Fremskrittspartiets stortingsgruppe og vil nå fremme en merknad som skal tas opp i Stortingets utdannings- og forskningskomité. Målet med merknaden er at UiB skal få bruke egne midler til videre prosjektering hos Statsbygg.
– Jeg håper komiteen og Stortinget vil ta studentene på alvor når vi kommer med innspill, og at de forstår at dette er sårt tiltrengt. Studentene ved Griegakademiet har ventet lenge nok og de fortjener bedre lokaler.
Dersom FrP får flertall, kan UiB fortsette utbyggingen av Møllendalsbygget. Hvis ikke, er det stillstand i planene i ett år til.
Føler seg nedprioritert
Øvingsrommene ligger i tredje og fjerde etasje i det gamle bygget. De er alle små, og har som regel et flygel eller et piano i seg. I tredje etasje er lydisoleringen helt grei, men rommene her blir fort tatt. Da må man opp i fjerde etasje, hvor rommene ikke er isolerte i det hele tatt.
– Der hører man hele fløyen. Da er det naturlig at man gjerne spiller eller synger høyere for å høre seg selv. Det ender jo med at alle øker og øker i volum, og støynivået blir høyt, sier Einan.
Einan forteller at frustrasjonen blant studentene på Griegakademiet er utbredt.
– Det er kanskje en større problematikk som blir konkretisert i de fysiske begrensningene. Hverdagsirritasjon er lettere å klage over enn en generell følelse av å være nedprioritert.
Hun forteller at det er en prioritering som er enkel å forstå, men samtidig trist.
– Jeg har full forståelse for at jeg går et smalt og kjempedyrt studium. At kunst og kultur ikke har høyest prioritet generelt i Norge, er noe de fleste av oss som studerer her er klar over, sier hun.
– Kunst kan nok framstå som en smal sjanger for dem som har bakgrunn fra andre fagområder. Samtidig er det noe vi alle vender oss mot når vi trenger en oppmuntring eller en god opplevelse, men dette gjenspeiles ikke alltid i bemidling.
Også Baarholm synes musikkstudentene skulle blitt prioritert i større grad.
– Griegakademiet utgjør en utrolig viktig kulturarv som vi må verne om. Om Asheim hadde besøkt Griegakademiet og sett hvordan forholdene er, hadde han forstått hvor nødvendig dette faktisk er. Dette skulle ha blitt prioritert mye tidligere, sier hun.
LES OGSÅ:
- Bergensmusikk å lytte til når byen står stille
- Ekspertgruppe slår alarm: – Stor grunn til bekymring for studiemiljø og psykisk helse
- Ett skritt nærmere et samlet studenthus i Bergen
