Myten om deltidsjobben

Den siste tiden har det kommet frem at flere studieretninger tilbyr fag med en obligatorisk egenandel. Det er selvsagt beklagelig med et brudd av gratisprinsippet. Men det er ikke dette som engasjerer meg i debatten, men den ukritiske oppslutningen til forestillingen om at studenter er tvunget inn i deltidsjobber som går utover studiene deres. Det er på tide å ta et oppgjør med denne myten.

Det er leder i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen som videreformidler den etablerte forestillingen om at studentenes økonomiske støtte ikke er tilstrekkelig til å få endene til å møtes. Dermed blir studentene tvunget inn i deltidsjobber som er så krevende at det går utover studiene. Jeg er grunnleggende enig i at samfunnet bør se verdien av utdanning, og at politikerne burde øke den økonomiske støtten til studentene. Samtidig skulle jeg ønske at mine medstudenter ser at deltidsjobber handler om mer enn det å tjene penger.

Mange studenter jobber deltid og noen har en deltidsjobb som er relevant for studiene. Andre har tatt seg arbeid som ikke har noen umiddelbar relevans for deres fagretning, men det betyr ikke at erfaringen er verdiløs!

Selv har jeg stått opp tidlig for å rydde bort løv fra et uteområde som ville være like ille dagen etterpå, utvekslet smil med hotellgjester ved midnatt og stått i et musikkrom med hørselvern og hørt elever som slår seg igjennom en øvelse av det som orginalt var en fantastisk Coldpaly-låt.

• Leserinnlegg: «Hvis utveksling er kjipt, da?»

Selv om dette utgjør noen timer i uken, så har det alltid vært plass til studiene. Det var nettopp deltidsjobbene som tvang frem en struktur og en effektivitet. Deltidsstillingen ble en bonus som skapte effektivitet og som ga meg penger til å reise litt ekstra, i tillegg til erfaring og større selvinnsikt.

Nå tror jeg at det er helt andre aktiviteter som fyller timeplanen vår. Mange studenters største fiende er prokrastineringen – den trangen til å vaske klær, støvsuge og lage en treretters middag fremfor å lese til eksamen. Denne trangen er et vanlig fenomen, men den er fult mulig å bekjempe.

Matthew Kimberly, forfatter og gründer, sier; «… feeling overwhelmed is not necessarily a function of having too much to do, but rather not knowing what to do next». Jeg tror det er utfordringen for mange studenter. Vi har ikke for mye å gjøre, men vi har ikke lært å strukturere hverdagen. For flere av mine medstudenter har en litt fullere timeplan bidratt til økt effektivitet. Noen har tatt på seg et ekstra verv eller en deltidsstilling, og opplevd at det har gitt dem mer tid til overs.

• Leserinnlegg: «Chill, du får jobb uansett»

Dette paradokset utfordrer forestillingen om at deltidsjobber rammer studiene. Nå skal en ikke underkommunisere individuelle forskjeller og at en må tilpasse arbeidsmengde etter egne behov, men jeg tror det er bra å få fylle timeplanen med en deltidsstilling.

Nå betyr ikke dette at studentenes økonomiske støtte er tilstrekkelig. Innlegget er heller ikke ment som en pekefinger. Tvert imot ønsker jeg å utfordre denne forestillingen for å gjøre oppmerksom på de positive sidene ved deltidsstillinger. Dersom den reduserers til en utelukkende økonomisk beslutning tilfører man studentene en ekstra belastning. Det trenger ikke være slik at det bare er studenter med dårlig økonomi som tar en ekstrajobb. For mange studenter handler det om erfaring, variasjon eller et ønske om å også skape sin egen inntekt.

Det finnes også studenter som gjennom kloke beslutninger lever godt på støtten fra lånekassen. Med det i bakhodet tror jeg også at denne forestillingen bygger på en identifiseringsfeil, og at det ikke er midlene som tvinger oss i deltidsstillinger, men heller valg og livsstil. Derfor er det tid for å frifinne deltidsstillinger fra deres dårlige rykte som ødeleggende for studiene og vise til deltidsjobbens positive sider.