Vanskelig studiestart for førsteårsstudenter

– De første to dagene var ganske normale, men etter det ble det kaos, sier en førsteårsstudent.

OPPGITT. Amanda Syversen er ny student på UiB og opplever manglende informasjon og tilhørighet til studiestedet.
Publisert Sist oppdatert

Førsteårsstudent Amanda Syversen har nettopp begynt på en bachelor i arbeids- og organisasjonspsykologi, og er en av flere studenter som opplever en vanskelig studiestart.

– De første to dagene var ganske normale, men etter det ble det kaos. Akkurat nå føler jeg at jeg ikke vet hvor jeg studerer, sier Syversen.

Hun synes det er vanskelig å finne riktig informasjon, bli kjent med universitetet og å få en tilhørighet på studiet.

– Mangelfull informasjon

Syversen sier at informasjonen hun har fått med utgangspunkt i høstens situasjon er altfor uklar, selv om hun tror de fleste skjønner at man skal være mer selvstendig enn før.

– Det ble aldri gitt noen ordentlig informasjon om hvor ting er. Kanalene er så mange at man ikke vet hvor man skal lete. Det blir tatt litt for gitt at man skal skjønne alle disse med én gang, mener hun.

Syversen uttaler at hun forstår at det er en krevende situasjon for UiB, men at det burde blitt gjort mer for de nye studentene.

– Situasjonen nå føles ut som en labyrint jeg ikke kommer meg ut av.

Ingen fellesskapsfølelse

Selv om hun sannsynligvis fortsetter på studiet, har hun vært innom tanken å slutte bare for å få en ny start. Hun mener det kan virke unaturlig å plutselig ta masse initiativ til å bli kjent med folk senere i semesteret.

– Jeg har vært bekymret for at jeg på bachelorseremonien ikke har noen å si «tenk at vi klarte det!» til.

Har du noen forslag til tiltak universitetet kan iverksette?

– Forhåndslagde kollokviegrupper for studenter kunne vært en god idé. Nå er det nok mange som gjerne har et ekstra behov for en fast gruppe å møte, men som ikke har et godt nok nettverk til å spørre noen.

Urolige for eksamen

Vilde Teige og June Sæther går årsstudium i psykologi ved UiB. De opplever mye av det samme som Syversen, og forteller at de også synes informasjonen som har blitt gitt er for dårlig.

– Vi må finne ut av det meste selv. Noen fikk masse mail, andre fikk nesten ingenting, sier Sæther.

– Det er også vanskelig å vite hvor ting er og hvordan det fungerer. Lesesalen her på fakultetet er det eneste stedet vi har vært, legger Teige til.

Den kommende eksamensperioden skaper stor bekymring for studentene på studiet.

– Jeg kjenner meg ikke klar for eksamen på grunn av den digitale undervisningen. Med tanke på situasjonen virker det som vi har de samme kravene som til en vanlig skoleeksamen. Det er rart at dette ikke tas mer hensyn til, mener Sæther.

Hvordan har dere opplevd informasjonskanalene?

– Vi har virkelig ikke peiling på noe av det som skjer, avslutter Teige.

– Beklagelig

Visedekan for utdanning på psykologisk fakultet, Yael Harlap, er overrasket over kritikken og sier at det ikke er ønskelig at studenter skal oppleve det slik som Teige og Sæther beskriver.

– Dette er noe vi skal høre med våre tillitsvalgte om. Vi har ikke fått tilbakemeldinger vedrørende dette før, sier Harlap.

Hun legger til at det har vært krevende å tilpasse seg digitalt for alle parter, og at de prøver så godt de kan å møte alle behov.

Per-Einar Binder, visedekan for profesjon- og masterutdanning i psykologi, synes også det er uheldig at studentene opplever det slik.

Hva har dere gjort for at studentene skal få en tilhørighet på studiet og med utgangspunkt i at det har vært så lite fysisk oppmøte?

– Det er dumt at det plutselig ble mindre fysisk undervisning enn planlagt. Vi har blant annet arrangert frokostmøter med tillitsvalgte hvor vi prøver å fange opp slike ting, og organisert mentorgrupper.

Binden legger til at det er viktig at studentene kommer til dem når det oppstår vanskeligheter.

– Det er viktig for oss at ferske studenter får en god start.

Powered by Labrador CMS