Meninger
Studentene har rett til å vite hvordan makten brukes
Kommentar: Slik det er i dag har vi ingen mulighet til å vite hva som ligger bak et av de viktigste valgene parlamentet fatter i løpet av et år.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Mandag kveld skulle det nyvalgte studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UIB) for første gang bruke makten de er tildelt fra studentmassen ved å velge ny «regjering», eller arbeidsutvalg. Men velgerne får ikke vite hvordan de nye representantene forvaltet denne makten. Nikolai Klæboe var eneste kandidat til å ta over stafettpinnen som leder fra Håkon Mikalsen. Han ble valgt ved akklamasjon, klapping. Så kom overraskelsen. Til nestledervervet stilte to kandidater, og forskriftene til SP-UIB sier at da kan det gjennomføres ved hemmelig, skriftlig valg i stedet for ved håndsopprekning, slik øvrige saker i parlamentet stemmes over.
Det to nestlederkandidatene kom fra to forskjellige lister; Eira Garrido fra Venstrealliansen og Andreas Trohjell fra Realistlista. Jeg var spent på å se hvilke lister som hadde inngått allianser og hvordan representantene ville velge å bruke makten sin.
Disse spørsmålene fikk jeg aldri noe svar på. Eira Garrido fra Venstrealliansen ble valgt til ny nestleder, men vi fikk ikke vite hvem som hadde stemt på henne. Vi fikk ikke engang vite hva kandidatene fra de ulike listene hadde stemt.
Det burde være velgernes rett. Representantene i SP-UiB er valgt av studentene på bakgrunn av blant annet listetilhørighet og valgprogram. Da blir det helt feil at studentene ikke får vite hvordan de stiller seg til hvem som skal lede dem. Stemte representanene fra Sosialdemokratisk liste på kandidaten fra Venstrealliansen, som tilsynelatende ligger nærmere dem politisk, eller stemte de på Trohjell, og hvorfor det i så fall? Det vet vi ikke, og det får vi heller ikke vite.
Valg til arbeidsutvalget kan sammenlignes med en regjeringsdannelse. Det er helt naturlig at velgerne får vite hvilke partier som støtter oppunder regjeringen, og hvilke som er imot den. Slik det er i studentpolitikken ved UiB i dag, har vi ingen mulighet til å vite noe som helst om hva som ligger bak et av de viktigste valgene parlamentet fatter i løpet av et år. Hvordan skal velgerne og media kunne stille representantene til ansvar når vi ikke vet hva vi skal stille dem til ansvar for?
Jeg spurte representanter i en pause i møtet om hvorfor det var slik. Jeg ble møtt med argumenter som at det er personvalg, og derfor hensynsfullt å ikke avsløre hvem som har stemt på hva. Et annet argument er at et åpent valg vil gjøre det skumlere å stille til valg.
Men det skal være litt skummelt å stille til valg. Å ha makt er et gode og et ansvar. Med det følger det noen byrder. Sånn er livet. Tåler du ikke det, kan du ikke sitte i studentparlamentet, og du kan i hvert fall ikke sitte i arbeidsutvalget. Det finnes nok av andre studentaktiviteter i Bergen.
Arbeidsutvalget skal jobbe ut ifra det som vedtas i studentparlamentet. Men det betyr ikke at hvem som helst kan sitte der. Arbeidsutvalget kommer med innstillinger til resolusjonene som skal stemmes over i parlamentet. I tillegg presenterer kandidatene kjernesaker når de stiller. Hva de er opptatt av vil prege hvordan de jobber i arbeidsutvalget. Det er menneskelig.
Under valgkampen reklamerte studentparlamentet med at «When you don´t vote, a little piece of democracy dies». I dette tilfellet skades demokratiet ved Studentparlamentets hånd. Jeg oppfordrer parlamentet til å finne en bedre løsning som gir velgerne mer innblikk i hvordan makten brukes.
