– Vi må leve med kritikk
Den nyvalgte NSO-lederen ser tre hovedutfordringer for norske studenter det neste året.
Publisert
Sist oppdatert
Etter to år i sjefsstolen for Studentparlamentet ved Universitet i Bergen (SP-UiB) tar Håkon Randgaard Mikalsen over som leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO), etter å ha blitt valgt på landsmøtet den 21. April.
Mikalsen tar over et NSO som i forbindelse med deres landsmøte har møtt mye kritikk fra studentmedier angående deres pengebruk.
NSO får blant annet penger fra semesteravgiften, og får fra Bergens rundt 30.000 studenter omtrent 1.920.000 kroner hvert år.
Landsmøtet hadde i år en prislapp på 1.400.000 kroner. Universitas kunne melde at flere kilder nær studentpolitikken reagerer på disse summene, hvor blant annet 325.000 kroner ble brukt til møte, mat og honorar til ordstyrere og annet.
Utvider landsmøtet
De sammenligner de 280 representantene til NSO mot Arbeiderpartiets ungdomsparti sitt landsmøte, der 400 mennesker var til stede. Der var prislappen mellom 700.000 og en million.
– Det koster å samle 280 studenttillitsvalgte fra hele landet til et tredagersmøte med mange saker på agendaen, var NSO-nestleder Anne Helene Bakkes svar på kritikken av pengebruken.
I det nye budsjettet for 2019 er det lagt til 450.000 kroner ekstra til neste års landsmøte. Samtidig vedtok NSO å utvide landsmøtet med én dag.
Stilte motforslag
Da sentralstyremøtet behandlet budsjettet, stilte Mikalsen motforslag til økningen, og ønsket at de 450.000 kronene ekstra skulle fordeles på andre poster, og spesifikt mer til strategiske midler.
Hans motforslag gikk ikke gjennom på landsmøtet.
– Neste år skal det vedtas prinsipprogram og landsmøtet har valgt at dette skal gå over fire dager istedenfor tre. Vi vil, og kan, gjøre dette, og jeg har ikke noe personlig problem med det, forteller han.
Han mener kritikk, uavhengig av sak, er noe NSO må leve med, og at det i gir gode debatter.
– Det positive er at folk har store meninger. De som har vært opptatt av økonomien kan se at valgte representanter ved landsmøtet har avgjort dette. Jeg skjønner at folk har meninger om dette, og da skal vi vise hva vi kan oppnå med det.
Ser ikke bort fra demonstrasjon
Tre ting skiller han ut som hovedutfordringene kommende år: foretaksmodellen, studenters økonomi og bedre varslingssystemer.
Foretaksmodellen er et ønske fra regjeringen om å gjennomføre et mulighetsstudie på å løsrive høyere utdanningsinstitusjoner fra staten for å sikre en høyere autonomi for hver institusjon.
– Det virker som om regjeringen har konkludert med at det blir mer autonomi, før de har gjort mulighetsstudiet. Sist gang en slik undersøkelse ble gjort i 2003, ble det sagt at skolepenger ville gi den autonomien som trengs, sier han, og mener gratisprinsippet for norske skoler står sterkt i samfunnet.
Han krever at NSO har en plass ved bordet i prosessen.
– Hvis vi blir overkjørt, må vi være klare på at det ikke kan bli akseptert. Det kan medføre demonstrasjoner.
– Vi har ikke konkludert
Kunnskapsdepartementets statssekretær Rebekka Borsch svarer i en epost til Studvest at det er viktig å understreke at det ikke er konkludert noe enda.
– Formålet med å gjennomføre mulighetsstudien er å vurdere om andre tilknytningsformer kan gi større autonomi, samtidig som nødvendig behov for overordnet og strategisk styring fra statens side ivaretas, skriver Borsch.
I hvilken grad NSO vil bli trukket inn i arbeidet, er foreløpig uklart.
– Både Universitet- og høgskolesektoren og andre relevante aktører vil bli trukket inn i arbeidet med mulighetsstudien. Den videre prosessen er foreløpig ikke avklart. Det er derfor på nåværende tidspunkt ikke mulig å si når og hvordan berørte aktører vil bli trukket inn i arbeidet, skriver hun.
Må være tydelig
Når Mikalsen i juni forlater kontorene på Studentsenteret, er han klar på at foretaksmodellen også blir den største utfordringen for dem som tar over rollene i arbeidsutvalget for studentparlamentet.
– De som blir valgt må være tydelige og synlige i denne prosessen.
Mikalsen sier det blir trist å forlate Bergen etter seks år, og mener det er vanskelig å sette fingeren på en sak som skiller seg ut som spesielt viktig fra hans tid i SP-UiB.
– Kampanjen «Aldri OK» er det som har vært mest givende i nyere tid. Det er viktig tematikk som studenter er opptatt av, og den spredde seg over all forventning, forteller han.
