Jobbet for kvinners seksualhelse i Malawi

En søndag i august lander en liten gjeng med norske medisinstudenter på den internasjonale lufthavnen i Lilongwe, hovedstaden i Malawi, etter over ett døgn på reisefot.

Blant dem er tre bergensrepresentanter: Jette Helene Fagerbakke (29), David Teigen (25) og Marta Røttingen Enden (21). De studerer alle medisin ved Universitetet i Bergen (UiB) og er henholdsvis PR-leder, leder og lokallagsleder i Medisinstudentenes Humanitæraksjon – MedHum på folkemunne.

Foran seg har studentene fem dager med feltarbeid, kunnskapsutveksling og sterke inntrykk. Studvest har tidligere omtalt MedHums andre aksjoner.

I Malawi blir én av tre tenåringsjenter gravide, ifølge MedHum; en statistikk som har høy sammenheng med antall premature fødsler og komplikasjoner under svangerskapet.

MedHum samarbeider de neste to årene med Redd Barna for å jobbe med seksuelle og reproduktive helserettigheter og redusere mødre- og barnedødelighet, og det var i den forbindelse at styret dro på tilsynsreise dit i sommer. 

Vi er på tampen av den malawiske vinteren, og temperaturen ligner en norsk sommer. Det medisinstudentene skildrer som et vakkert og frodig land, er også blant verdens fattigste.

Inneklemt mellom Zambia, Tanzania og Mosambik bor over 16 millioner mennesker, og av dem lever over halvparten under fattigdomsgrensen. Til tross for dette, kan Teigen bekrefte det klassiske bistandsbildet:

– Menneskene vi traff på var veldig imøtekommende. Vi fikk en fantastisk velkomst med sang og dans, forteller han, og innrømmer også at han ved forsøk på å delta i dansen kjente seg «veldig norsk».

Sement og illegale rotfrukter

Nå sitter Enden, Fagerbakke og Teigen på pauserommet på Overlege Danielsens Hus på Haukeland. Over hver sin kaffekopp forteller de om det de har sett og lært på tilsynsreisen.

Les også: Etterlyser en representativ sexprat

Fra Lilongwe i sentralregionen gikk turen videre til Mzuzu i nord. Her fikk de møte menneskene bak Redd Barna Malawi, som med både iver og frustrasjon fortalte om utfordringene i landet – og dermed også nødvendigheten av prosjektet.

– Vi møtte verdens råeste dame; Edith. Hun er fra landsbygda, men trosset statistikken og tok full utdanning. Nå jobber hun beinhardt med Redd Barna for at flere jenter skal få muligheten til å gjøre det samme, forteller Fagerbakke.

Over halvparten av malawiske jenter i grunnskolen dropper ut. Mange får barn før de rekker å få vitnemål. Det er derfor samarbeidsprosjektet mellom MedHum og Redd Barna har fått navnet «Barn som føder barn».

Abort er ulovlig i Malawi. Noen tyr i ren desperasjon til hjemmelagde løsninger – MedHum-studentene ble fortalt at blant annet illegale rotfrukter og å drikke sement er utbredte måter å kvitte seg med et uønsket foster på.

Det er ikke vanskelig å se sammenhengene. Fravær av mulighet for trygg abort pluss mangel på tilgang til moderne prevensjon, er lik flere tenåringsmødre og færre kvinner i høyere utdanning og arbeidslivet.

– Jentene faller utenfor. Får man ikke utdanning, har man heller ikke muligheten til å være med å skape en endring der man bor. Dette er en stor utfordring for arbeidet for kjønnslikestilling i Malawi, forteller Fagerbakke.

– Det som fungerer, er å spre kunnskap

Studentene forsto raskt at utfordringene sitter dypt og på et høyt nivå. En viktig del av prosjektet dreier seg om å påvirke på myndighetsplanet.

– I tillegg til å gjøre feltarbeid blant lokalbefolkningen, har vi fokus på å påvirke helsemyndighetene i landet. Det som fungerer, er å spre kunnskap, og det må skje på alle nivåer, sier Teigen.

Endre spilte i «Heimebane». Nå er han lei av «Nils».

I Malawi starter seksualundervisningen i femte klasse.  

– Det er vanlig at 13-åringer blir gravide. Da må man tidlig inn for å forebygge, forteller Teigen.

Studentene fikk være med på en typisk time med seksualundervisning på en barneskole i Mzuzu.

– Måten de snakket om sex på var ganske annerledes enn i Norge, synes Enden.

– De snakket om det på en mer naturlig måte. Nordmenn har kanskje en litt vel formell måte å undervise i emnet på.

Og at kunnskapen når ut, er det tydelige tegn på.

– Den eldre garde hadde ingen tro på moderne prevensjon. De snakket heller om kjerringråd som å knytte en stilk rundt kvinnens midje under samleie for å unngå graviditet, forteller Teigen.

– De fleste unge vet at dette ikke stemmer. De lo da de fortalte oss om det de gamle trodde om prevensjon.  

Fødende kvinner på gulvet

På Rumphi District Hospital i Mzuzu ble realitetens rammer for prosjektet enda tydeligere.

– Fødeavdelingen var kombinert med kontor, og besto av fire senger med tynne forheng rundt og et skrivebord, forteller Enden, og fortsetter:

– Det er mangel på så grunnleggende utstyr som skalpell. Kvinnene må ha med seg eget barberblad til å kutte navlestrengen på barnet sitt.

På grunn av legemangelen i landet er det såkalte «Clinical Officers» som sammen med jordmødre og sykepleiere driver sykehuset. Slike offiserer har ikke full legeutdannelse, men er likevel noen kløppere på keisersnitt.  

– Det er jo egentlig et veldig komplisert inngrep, men fordi en naturlig fødsel blir for ekstremt for mange av de unge jentene som føder der, er keisersnitt å foretrekke, forklarer Teigen.

Psykolog svarer: Derfor sliter så mange studenter psykisk

– Det er ikke uvanlig at jenter fra 12-årsalderen og oppover blir gravide. Dette er en livsfarlig situasjon – i tillegg til at graviditet en enorm påkjenning for en så ung kropp, har man som 12-åring ikke vide nok hofter til å presse ut en babys kranium, utdyper Enden.

Utenfor fødeavdelingen lå kvinner som ventet på at fødselen skulle starte. Også senger var det mangel på, noe som ble løst skremmende pragmatisk:

– De med størst åpning fikk senger, og de som ennå bare hadde noen centimetere, måtte ligge på gulvet og vente. Med veer, sier Fagerbakke.

I tillegg til forebyggende tiltak har Redd Barna ulike ungdomshus hvor tenåringsmødre får lære om grunnleggende økonomi og livsferdigheter, samt utfolde seg innen teater og kunst. Fagerbakke forteller: 

– Jentene vi møtte her var veldig alvorstyngede da vi først snakket med dem. Men da vi så dem spille teater, var de med ett fem år og et hav av sorger yngre enn for en halvtime siden. Da innså vi hvor unge de faktisk er – de er ennå barn.

Les også: Kommunen sinker utvidelse av treningssenter

Sammen-koppene: Vil vise studentene at de er gode nok