LANGTUR. Organisasjonen MedHum, her ved David Teigen, Jette Helene Fagerbakke og Marta Enden, dro til Malawi for å jobbe for kvinners seksualhelse.

Studentorganisasjonen MedHum dro for å se tilstandene med egne øyne.


Annonse
MedHum

En søndag i august lander en liten gjeng med norske medisinstudenter på den internasjonale lufthavnen i Lilongwe, hovedstaden i Malawi, etter over ett døgn på reisefot.

Blant dem er tre bergensrepresentanter: Jette Helene Fagerbakke (29), David Teigen (25) og Marta Røttingen Enden (21). De studerer alle medisin ved Universitetet i Bergen (UiB) og er henholdsvis PR-leder, leder og lokallagsleder i Medisinstudentenes Humanitæraksjon – MedHum på folkemunne.

Foran seg har studentene fem dager med feltarbeid, kunnskapsutveksling og sterke inntrykk. Studvest har tidligere omtalt MedHums andre aksjoner.

MANGE INNTRYKK. Marta Enden, David Teigen og Jette Fagerbakke sitter i MedHum-styret. Nå samarbeider de med Redd Barna, og har vært på tilsynsreise til Malawi.

I Malawi blir én av tre tenåringsjenter gravide, ifølge MedHum; en statistikk som har høy sammenheng med antall premature fødsler og komplikasjoner under svangerskapet.

MedHum samarbeider de neste to årene med Redd Barna for å jobbe med seksuelle og reproduktive helserettigheter og redusere mødre- og barnedødelighet, og det var i den forbindelse at styret dro på tilsynsreise dit i sommer. 

PÅ VEI TIL FELTEN. Studentene kjørte Jeep for å komme seg rundt i det vakre landskapet. FOTO: Tobias Fjeldheim Myklebust

Vi er på tampen av den malawiske vinteren, og temperaturen ligner en norsk sommer. Det medisinstudentene skildrer som et vakkert og frodig land, er også blant verdens fattigste.

Inneklemt mellom Zambia, Tanzania og Mosambik bor over 16 millioner mennesker, og av dem lever over halvparten under fattigdomsgrensen. Til tross for dette, kan Teigen bekrefte det klassiske bistandsbildet:

ENGASJEMENT. Det er tydelig at studentene i MedHum er brennende engasjerte for prosjektet de jobber med. Jette Helene Fagerbakke (29) gjenforteller historier fra reisen.

– Menneskene vi traff på var veldig imøtekommende. Vi fikk en fantastisk velkomst med sang og dans, forteller han, og innrømmer også at han ved forsøk på å delta i dansen kjente seg «veldig norsk».

Sement og illegale rotfrukter

Nå sitter Enden, Fagerbakke og Teigen på pauserommet på Overlege Danielsens Hus på Haukeland. Over hver sin kaffekopp forteller de om det de har sett og lært på tilsynsreisen.

Les også: Etterlyser en representativ sexprat

Fra Lilongwe i sentralregionen gikk turen videre til Mzuzu i nord. Her fikk de møte menneskene bak Redd Barna Malawi, som med både iver og frustrasjon fortalte om utfordringene i landet – og dermed også nødvendigheten av prosjektet.

FOR TIDLIG. Jenter som blir gravide for tidlig, har oftere for tidlig fødsel også. Det er en farlig situasjon, forteller MedHum. “Skin-to-skin”-metoden ble utviklet i mangel på mer avansert utstyr, men viser seg å fungere like godt som kuvøse: barnets hjerte hermer etter den voksnes hjerterytme når det legges inntil morsbrystet rett etter fødsel. FOTO: Tobias Fjeldheim Myklebust

– Vi møtte verdens råeste dame; Edith. Hun er fra landsbygda, men trosset statistikken og tok full utdanning. Nå jobber hun beinhardt med Redd Barna for at flere jenter skal få muligheten til å gjøre det samme, forteller Fagerbakke.

Over halvparten av malawiske jenter i grunnskolen dropper ut. Mange får barn før de rekker å få vitnemål. Det er derfor samarbeidsprosjektet mellom MedHum og Redd Barna har fått navnet «Barn som føder barn».

Da vi så dem spille teater, var de med ett fem år og et hav av sorger yngre enn for en halvtime siden. Da innså vi hvor unge de faktisk er – de er ennå barn.

Jette Helene Fagerbakke

Abort er ulovlig i Malawi. Noen tyr i ren desperasjon til hjemmelagde løsninger – MedHum-studentene ble fortalt at blant annet illegale rotfrukter og å drikke sement er utbredte måter å kvitte seg med et uønsket foster på.

UNG MOR. 17 år gamle Lizzie fortalte MedHum at hun fortviler over situasjonen sin, og at det med et barn blir vanskelig for henne å ta utdanning. FOTO: Tobias Fjeldheim Myklebust

Det er ikke vanskelig å se sammenhengene. Fravær av mulighet for trygg abort pluss mangel på tilgang til moderne prevensjon, er lik flere tenåringsmødre og færre kvinner i høyere utdanning og arbeidslivet.

– Jentene faller utenfor. Får man ikke utdanning, har man heller ikke muligheten til å være med å skape en endring der man bor. Dette er en stor utfordring for arbeidet for kjønnslikestilling i Malawi, forteller Fagerbakke.

– Det som fungerer, er å spre kunnskap

Studentene forsto raskt at utfordringene sitter dypt og på et høyt nivå. En viktig del av prosjektet dreier seg om å påvirke på myndighetsplanet.

– I tillegg til å gjøre feltarbeid blant lokalbefolkningen, har vi fokus på å påvirke helsemyndighetene i landet. Det som fungerer, er å spre kunnskap, og det må skje på alle nivåer, sier Teigen.

Endre spilte i «Heimebane». Nå er han lei av «Nils».

I Malawi starter seksualundervisningen i femte klasse.  

– Det er vanlig at 13-åringer blir gravide. Da må man tidlig inn for å forebygge, forteller Teigen.

SPRE KUNNSKAP. Det som fungerer best, er å spre informasjon om kropp og seksualitet til så mange som mulig, så tidlig som mulig, mener MedHum. Her holder en lærer på ungdomstrinnet seksualundervisning. FOTO: Tobias Fjeldheim Myklebust

Studentene fikk være med på en typisk time med seksualundervisning på en barneskole i Mzuzu.

– Måten de snakket om sex på var ganske annerledes enn i Norge, synes Enden.

– De snakket om det på en mer naturlig måte. Nordmenn har kanskje en litt vel formell måte å undervise i emnet på.

Og at kunnskapen når ut, er det tydelige tegn på.

ALTERNATIVT PREVENSJONSMIDDEL. Tidligere har man knyttet en kvist fra et spesielt tre rundt kvinnens liv, slik som på bildet, under samleie for å unngå graviditet. Heldigvis er det få unge som tror på dette i dag. FOTO: Tobias Fjeldheim Myklebust

– Den eldre garde hadde ingen tro på moderne prevensjon. De snakket heller om kjerringråd som å knytte en stilk rundt kvinnens midje under samleie for å unngå graviditet, forteller Teigen.

– De fleste unge vet at dette ikke stemmer. De lo da de fortalte oss om det de gamle trodde om prevensjon.  

Fødende kvinner på gulvet

På Rumphi District Hospital i Mzuzu ble realitetens rammer for prosjektet enda tydeligere.

– Fødeavdelingen var kombinert med kontor, og besto av fire senger med tynne forheng rundt og et skrivebord, forteller Enden, og fortsetter:

– Det er mangel på så grunnleggende utstyr som skalpell. Kvinnene må ha med seg eget barberblad til å kutte navlestrengen på barnet sitt.

KOMBINERT FØDESTUE OG KONTOR. Florlette forheng skiller sengene hvor kvinnene føder på distrikshospitalet i Rumphi. FOTO: Tobias Fjeldheim Myklebust

På grunn av legemangelen i landet er det såkalte «Clinical Officers» som sammen med jordmødre og sykepleiere driver sykehuset. Slike offiserer har ikke full legeutdannelse, men er likevel noen kløppere på keisersnitt.  

– Det er jo egentlig et veldig komplisert inngrep, men fordi en naturlig fødsel blir for ekstremt for mange av de unge jentene som føder der, er keisersnitt å foretrekke, forklarer Teigen.

Psykolog svarer: Derfor sliter så mange studenter psykisk

– Det er ikke uvanlig at jenter fra 12-årsalderen og oppover blir gravide. Dette er en livsfarlig situasjon – i tillegg til at graviditet en enorm påkjenning for en så ung kropp, har man som 12-åring ikke vide nok hofter til å presse ut en babys kranium, utdyper Enden.

LIGGER I KØ. Utenfor fødestuen på Rumphi District Hospital ligger kvinner som venter på å få komme inn og føde. Flere av dem må ligge på gulvet, og personalet må til stadighet fjerne blod og kroppsvæske etter dem. FOTO: Tobias Fjeldheim Myklebust

Utenfor fødeavdelingen lå kvinner som ventet på at fødselen skulle starte. Også senger var det mangel på, noe som ble løst skremmende pragmatisk:

– De med størst åpning fikk senger, og de som ennå bare hadde noen centimetere, måtte ligge på gulvet og vente. Med veer, sier Fagerbakke.

UNGDOMSMØDRE. Disse jentene er alle mødre til ett eller flere barn. Hver uke møtes de for å lære og gi hverandre støtte. FOTO: Tobias Fjeldheim Myklebust

I tillegg til forebyggende tiltak har Redd Barna ulike ungdomshus hvor tenåringsmødre får lære om grunnleggende økonomi og livsferdigheter, samt utfolde seg innen teater og kunst. Fagerbakke forteller: 

– Jentene vi møtte her var veldig alvorstyngede da vi først snakket med dem. Men da vi så dem spille teater, var de med ett fem år og et hav av sorger yngre enn for en halvtime siden. Da innså vi hvor unge de faktisk er – de er ennå barn.

Les også: Kommunen sinker utvidelse av treningssenter

Sammen-koppene: Vil vise studentene at de er gode nok

Kommentarer

kommentarer