Sivert Nesbø er ny akademileder ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Han tror forfatterspirer med fordel kan fokusere mindre på det gamle forfatteridealet og mer på å hente i barnehagen.

NY LEDER. Sivert Nikolai Nesbø er ny akademileder ved Skrivekunstakademiet i Hordaland.


Annonse

Om man skulle forsøke å innsirkle det vestlandske litteraturmiljøet, vil man raskt oppdage at det har sitt utspring fra ett og samme sted. Krysningspunktet mellom forfattere, tidsskrifter og litterære miljøer er nettopp Skrivekunstakademiet i Hordaland. 

Skolen har siden 1985 fungert som et springbrett ut i den litterære offentligheten, deriblant for kjente navn som Agnes Ravatn, Karl Ove Knausgård og Erlend Nødtvedt. Studvest har slått av en prat med Sivert Nesbø (38), som nylig tiltrådte som akademileder for den mest etterspurte forfatterutdanningen i Norge.

VED HAVET. Skrivekunstakademiet ligger på USF Verftet på Nordnes.

Nesbø har selv vært elev på akademiet.

– Jeg gikk der i en periode da jeg var i tvil om jeg for alvor skulle gjøre noe med skrivingen. Slik ble akademiet helt avgjørende for forfatterskapet mitt – jeg turte å satse på litteraturen.

Tradisjon og mer samarbeid

Det er en stolt tradisjon han de neste seks årene skal arbeide i forlengelse av. Å endre på noe fundamentalt, det vil han ikke.

– Jeg vil bygge videre på det gode arbeidet som er gjort på Skrivekunstakademiet og på den kulturen som finnes der.

Som ny akademileder er Nesbø samtidig opptatt av å se mot de andre skriveutdanningene i Norden.

– Den litterære offentligheten er ulik fra land til land. For eksempel må dansk litteratur sies å ha en langt kraftigere politisk slagside. Samtidig kan synet på de litterære sjangrene variere, for eksempel oppfatningen av hva en roman er eller kan være. Derfor kan det være interessant å møtes og utveksle tanker om den nordiske litteraturen slik den skrives i dag.

Ikke bare teater og Morgenbladet

Det er om lag 120 søkere til årsstudiet i skrivekunst hvert år, hvor 12 av dem kommer inn. På den måten er nåløyet trangt. Det er søknadstekstenes kvalitet som ligger til grunn for opptaket, forklarer Nesbø.

– Samtidig kan man si at det på noen områder er en ensartet gruppe som søker seg til oss. Hvorfor skriver for eksempel ikke flere med minoritetsbakgrunn? Det lurer jeg ofte på.

Nesbø understreker at alle lærere og tilsatte er aktivt skrivende mennesker – det er en viktig del av identiteten til akademiet. Selv er han aktuell med sin femte roman, Varme og Vatn.

MINDRE MORGENBLADET. Forfattere med bakgrunn fra andre steder enn akademia er fruktbar, tror Siver Nesbø.

Selv om Skrivekunstakademiet nok utstråler en aura av utilgjengelighet, vil Nesbø at skolen skal være alt annet enn et intellektuelt elfenbenstårn.

– Jeg tror at forfattere med bakgrunn fra andre steder enn akademia har ulike innganger til skrivingen og til litteraturen. Det kan være fruktbart, ikke minst når gjelder samtaler om tekst og skriving. Alle forfattere trenger ikke være universitetsutdannede som frekventerer teateret og leser Morgenbladet.

Bort med forfatteridealet

På akademiet lærer man å bli en bedre leser, ifølge Nesbø. Dette er noe han tror er helt sentralt for å kunne bli en god forfatter.

– I tillegg er det viktig å få tilbakemelding på det man har skrevet, for å kunne se det i et nytt lys.

Og det er nettopp det brorparten av undervisningen består i. Å vurdere og kritisere hverandres tekster. 

Hva med det gamle forfatteridealet om den ensomme og innbitt skrivende? Blir det borte når man institusjonaliserer skrivingen?

– Jeg tror at man skriver mer og bedre dersom man er seg bevisst den personen man er utenfor teksten, som i større grad er bundet av praktiske gjøremål. Jeg snakker om han som henter i barnehagen, som handler på butikken og steker egg til lunsj. Vi er også den personen.

Man kommer nærmere det ekte livet?

– Ja, det kan man kanskje si. Men dette handler også mye om hvordan man skal få til å skrive, hvordan man skal leve som en som skriver. Jeg synes det er fint når litteraturen har konkret og faktisk betydning for mennesket.

DET KONKRETE. Som forfatter bør man være seg bevisst det trivielle også, tror Sivert Nesbø.

Nesbø nevner Karoline Brændjords oppsiktsvekkende debut, diktsamlingen Jeg vil våkne til verden. Der skriver hun jordnært om en opprivende og mørk hendelse.

– Den er sjeldent god, sier Nesbø.

Brændjord gikk selv på Skrivekunstakademiet i 2016-17, og føyer seg dermed inn i rekken av tidligere elever som debuterer til gode kritikker. Faktisk har fire av de ti siste vinnerne av Tarjej Vesaas’ debutantpris gått på Skrivekunstakademiet.

– Noe riktig må vi jo gjøre, smiler Nesbø.

En identitetsmarkør for Bergen

Skrivekunstakademiet er en litterær institusjon som tiltrekker seg studenter fra hele landet, i tillegg til fra Danmark og Sverige. Akademiet fører dem inn i det litterære økosystemet i byen, tror Nesbø.

– Det Skrivekunstakademiet tilfører av litterær betydning til Bergen, den effekten det har på byens miljø og identitet, skal ikke undervurderes, sier han.

INSTITUSJON. Skrivekunstakademiet er viktig for Bergen både som litterært miljø og som by, mener Sivert Nesbø.

– Jeg tror byen hadde vært langt fattigere uten Skrivekunstakademiet. Det er en vestlandsk institusjon.

Har du et råd til unge, skrivende studenter?

– Skrivingen må springe ut ifra en indre nødvendighet. Man skriver bare hvis det kjennes som det viktigste man kan gjøre. Men en karriere som forfatter er ikke for alle, det krever stor oppofrelse. Det koster å skrive gode bøker.

LES OGSÅ:

Kommentarer

kommentarer