Kultur
Vil skape debatt med historisk utstilling
– Vi vil vise hva som bor i studentengasjementet og studentfrivillighet, og løfte debatten om ytringsfrihetens grenser.
Publisert
Sist oppdatert
Det er første gang noensinne at Studentersamfunnet holder en utstilling på Universitetsmuseet, og stemningen i rommet på åpningsseremonien uttrykker gleden over denne muligheten.
Flere frivillige fra Studentersamfunnet løper i hytt og pine rundt i salen for å få det rent logistiske til å gå opp, men Martin Møinichen Alsos er like fullt glad for å være en del av arrangementet.
– Jeg synes temaet er veldig viktig. Studentersamfunnet er jo et bindeledd mellom samfunnet og den ytringsfriheten vi burde ha, sier han.
Han påpeker også at vi har det ganske greit i Norge, men at andre land fortsatt har store utfordringer rundt ytringsfriheten.
Selma Grønningsæter er også medlem av Studentersamfunnet og gjest på arrangementet. Hun er enig i at dette er et tema som er viktig å fremme.
– Vi ser jo mange land hvor ytringsfriheten er truet, og for oss er det viktig å ivareta de frihetene vi har.
Midt under seremonien begynner en seremoniell sang å spille, og fire tidligere medlemmer av Studentersamfunnet kommer inn, bærende på Hans Majestet Pinnsvinet på en kongelig bærestol. Alle reiser seg og rommet bryter ut i seremoniell sang idet hans majestet blir båret opp til scenen.
Pinnsvinet har vært med Studentersamfunnet siden 1935 som en slags parodi på høytideligheten rundt kongehuset. Han er så populær at han til og med har sin egen Wikipedia-side, og kurator Åshild S.F Thorsen, på Universitetsmuseet, er veldig fornøyd med å ha fått låne hans majestet til utstillingen på tross av tidligere hendelser.
– Han har jo blitt stjålet før, så vi måtte ha en monter rundt ham av sikkerhetsmessige årsaker, forteller hun.
– Det finnes ingen fasit
Dagen etter seremonien møter Studvest en noe sliten, men mest stolt seremonimester Oda Bjerkan som har hatt hovedansvar for utstillingen. Hun forteller om det de ønsker å oppnå med den:
– Vi vil vise hva som bor i studentengasjementet og studentfrivillighet, og løfte debatten om ytringsfrihetens grenser.
Studentersamfunnet er en organisasjon som har vært kjent for mange kontroverser rundt hvem de slipper til ordet, og Bjerkan forteller at de ofte har debatter rundt dette temaet internt i Studentersamfunnet.
– Aktive medlemmer av Studentersamfunnet tar daglig et valg om hvem som skal stå på scenene våre, altså hvem som er innafor og «utafor» for oss. Vi sender ikke bare ut kontroversielle invitasjoner uten en heftig debatt internt først.
Hun innrømmer at det er et tema det er mye uenigheter rundt i organisasjonen, men at det er naturlig ettersom det er en debatt det ikke finnes noe svar på.
– Det er ingen fasit på dette spørsmålet. Loven går selvfølgelig ett sted, men det gjelder jo først når noe er ytret. Hvis grensen hadde gått der, ville eneste regel vært å ikke invitere folk som er dømt for hatefulle ytringer. Og hva hvis grensen blir snevrere enn loven? Hvor skulle grensen da gått, og hvem skulle bestemt det?
Videre forteller hun at hun syntes det er viktig å gi studentene en plattform for å stille kritiske spørsmål foredragsholderne deres.
– Vi mener at studenter er et veldig opplyst og kritisk publikum, og det er viktig for oss at de tar ordet når de hører noe de er uenige i, sier hun.
Ytringsfrihet på agendaen
Temaet ytringsfrihet står sentralt i utstillingen Studentersamfunnet og Universitetsmuseet har utviklet sammen, og kontroverser Studentersamfunnet har hatt opp gjennom er godt representert i utstillingen. Thorsen tar Studvest med på en omvisning og trekker frem Wergelandsfanen som en av disse.
Det har lenge vært en tradisjon for at Studentersamfunnet bærer denne fanen på 17. mai, men i 1969 var de dominert av Rød Front og ville bære politiske plakater og paroler i tillegg. Det nektet 17. mai-komiteen dem å gjøre, og etter en fire års stillestående kamp hvor Studentersamfunnet nektet å gi tilbake fanen ble saken dømt i retten.
– Det førte til at det ble dømt i Gulating lagmannsrett og mistet retten til å bære den i 1973. Det var ikke før i 2011 at de fikk den tilbake, forteller Thorsen.
Studentersamfunnet har altså en lang historie med debatt rundt politiske standpunkt bak seg, men i dag er de en politisk uavhengig organisasjon.
Nå er det ytringsfriheten som står på agendaen.
Liv Heidi Ekre er tidligere medlem av Studentersamfunnet og har vært med på prosjektgruppen til utstillingen. Hun mener dette er en viktig sak å fremme.
– Hovedformålet til Studentersamfunnet er å samle folk til ordskiftet. Vi tar vare på det aspektet at folk kan ytre seg fritt til en samling. Noen mener at ikke alle skal slippe til, men vi problematiserer det temaet i denne utstillingen.
Utstillingen viser Studentersamfunnet sin historie, som er sterkt preget av spørsmålet om ytringsfrihet. På veggene henger plakater fra tidligere år fram til i dag, en tidslinje over sentrale hendelser og brev som har blitt tatt vare på fra blant annet Einar Gerhardsen.
Sentralt i utstillingen er en 20 minutter lang dokumentarfilm om ytringsfriheten, der diverse studenter, professorer og tidligere medlemmer av Studentersamfunnet uttaler seg. Bjerkan har arbeidet mye med filmen, og sier seg veldig stolt av den.
– Utstillingen står jo ut januar 2021, men vi kommer fortsatt til å ha dokumentarfilmen og masse råmateriale som er like interessant lenge etter den tid.
Til slutt roser hun alle som har vært med på å gjøre denne utstillingen mulig.
– Dette er et produkt som er laget av veldig mange frivillige mennesker. Store deler av organisasjonen og tidligere medlemmer av organisasjonen har jobbet omtrent døgnet rundt for å få dette til. Det eneste de tjener på det, er egentlig at de må ligge på sofaen i en uke etterpå for å komme seg etter innspurten. Når man gjør det, da har man virkelig troen på et prosjekt.
Utstillingen Ordet er fritt? er gratis for alle studenter ved Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskulen på Vestlandet (HVL) samt studenter som har medlemskap i Studentersamfunnet.
LES OGSÅ:
