FOTO: Toril Sunde Apelthun

KOMMENTAR: Skal vi øke engasjementet for studentdemokratiet nytter det ikke å uttrykke seg så bare andre studentpolitikere forstår det.


Annonse
Debattregler

I fjor skrev jeg et kåseri med tittelen Årets nyord: Khronifisering, hvor jeg tillot meg en godmodig spøk på vegne av det ofte tørre språket til enkelte nettaviser, viserektorer og studentpolitikere. Det var gøy! Vi hadde det gøy. 

Nå er det ikke gøy lengre.

Her på berget har vi akkurat vært gjennom valgsesongen. For meg, selv om jeg (takk og lov) ikke dekker studentpolitikk til vanlig, er valgkampen alltid en tålmodighetsprøve.

Debattsidene er verst. Her renner det inn leserinnlegg som knapt er leselige, for ikke å snakke om engasjerende.

Disse er nemlig ofte så proppfulle av tåkeprat – Blå liste om Små problemer = store irritasjoner – og uendelige leddsetninger – VAs Lavmål av Sosdem – at man kan krige seg gjennom hele innlegg uten å få med seg noe som helst.

Og det er her kronglete språk går fra å være min personlige (og ikke så verst pretensiøse) kjepphest til å faktisk bety noe. Som vi vet er valgdeltakelsen i studentdemokratiet skremmende lav. Ved UiB er våre representanter valgt inn på bakgrunn av meningene til 15,4 prosent av studentene. Ved HVL er tallet 10,4 prosent. Det er et kjempeproblem.

Men frykt ikke! Jeg har nemlig et forslag.

Hva hvis du gjør en ørliten innsats for å bli forstått?

La meg illustrere:

Utdraget under er hentet ordrett fra et innlegg signert Cora Gabrielle Møller Jensen og Gard Aasmund Skulstad Johanson, som stilte til Universitetsstyret. 

«Vi vil derfor jobbe for at ledelsen inkluderer de universitetspedagogiske miljøene i utviklingen av disse praksistilbudene og at det følger penger i universitetsbudsjettet til denne satsingen. For å sikre at disse praksisplassene er tilgjengelige for alle studenter er det viktig at UiB ansetter en sentral praksiskoordinator som kan sikre at praksisplassene passer godt inn i studiehverdagen. Tidlig i arbeidet må vi høste erfaring med hva som fungerte og hva som ikke fungerte så snart de første studentene er gjennom praksisoppholdet sitt.»

Dette avsnittet har jeg tatt meg friheten til å skrive om slik jeg ville foreslått det for mine journalister:

«Vi vil derfor at ledelsen tar med råd fra fagfolk når disse tilbudene skal utvikles. I tillegg må det gis penger fra UiBs budsjett til satsingen.

Alle studenter bør ha tilgang til disse praksisplassene. Derfor bør det ansettes en sentral koordinator for å sørge for at studiehverdagen ikke blir altfor påvirket.

Så snart de første studentene er gjennom praksisoppholdet må vi lære av dette: Hva funker, og hva funker ikke?»

En viss forskjell, ikke sant? Her har jeg gjort fire enkle grep:

  • Generalisert et par begreper som mange ikke vil ha grunnlag for å forstå
  • Kuttet overflødige ord og formuleringer
  • Delt opp setninger
  • Brutt teksten slik at hvert avsnitt har ett enkelt poeng

Hvordan kan vi forvente at studenter skal engasjere seg når politikernes egen reklame minner mer om en improvisert sampol-eksamen enn stemmesanking? Hele valgkampen oser av kvasi-akademisk og selvhøytidelig språk.

Og hvorfor, studentpolitikere? Har dere sunket så langt inn i deres egen boble at dere tror dette er måten å engasjere på? Prøver dere å høres smarte ut (som, for ordens skyld, ikke fungerer)? Er det fordi det er snakk om akademia, og at det dermed er lov?

Bare så det er sagt: Nei, ikke alle våre debattinnlegg er tunge, tåkete og forvirrende. Noen prøver aktivt å gjøre innholdet forståelig, andre er korte og rett på sak.

Vet dere hva jeg tror? Her må dere gjerne arrestere meg, studentpolitikere, men jeg tror ikke dere selv innser hvor utrolig pretensiøs og ekskluderende språkbruken deres er. Jeg håper virkelig ikke dere gjør det, for det ville vært en ekkel og antidemokratisk hersketeknikk. Uansett er det dårlig politisk håndverk.

Er det rart å føle avmakt? Er det dumt å føle seg snakket ned til? Er det feil å føle seg distansert? For hvis jeg føler alt dette, som sitter midt i politikkbobla og følger aktivt med, hvilken sjanse har 84,6 prosent av UiB-studenter? Hvilken sjanse har 89,6 prosent ved HVL?

Men la oss være konstruktive. Trenger du inspirasjon til hvordan du kan formidle kompliserte sammenhenger til et bredt publikum? Les vår gjennomgang av hvordan studentdemokratiet fungerer! Her forklares begrepsapparatet, det er lagt flid i å holde språket ryddig og saken henvender seg direkte og vennlig til studenter. Jeg er selvfølgelig knakende inhabil, men jeg oppfordrer likevel til å lese og lære.

Til slutt vil jeg understreke at ingenting av dette er personlig ment. Dere er smarte, dyktige folk som gjør en stor innsats for bergensstudenter. Jeg tror bare at oppgaven med å engasjere flere blir utrolig mye enklere hvis man også er smart i språkbruken.

Kommentarer

kommentarer