KONSEKVENSER. Jeg mener at konsekvensen av Venstrealliansens politikk er en innsnevring av enkeltmenneskes frihet, og overser dette hensynet til andre hensyn, skriver Carl Christian Grue Solberg. ARKIVFOTO: EINAR LOHNE BJØRU. 

Hvordan kan en slik politikk i det hele tatt ha spor av tanker om individuell frihet i seg?



Tarjei Røsvoll fra Venstrealliansen forfattet mandag et tilsvar til min kritikk av Venstrealliansens manglende vilje til å ta høyde for den enkelte students behov og ønsker.

Røsvoll skriver at Blå Liste legger «ord i munnen på dem», og at dette er noe han og Venstrealliansen begynner å bli lei av. Hva Røsvoll personlig setter pris på av formuleringer er jeg helt uinteressert i. Han virker sår og forarget over at jeg er uenig med han, men det kan jeg ikke ta høyde for. Røsvolls forsøk på å få dette til å handle om retorikk er en avsporing. Det handler heller ikke om studentparlamentets rolle opp mot universitetsledelsen.

Det handler om faktiske politiske forslag, som er av betydning for ekte, vanlige mennesker. Hva for slags opposisjon ville ikke pekt på konsekvensene av posisjonens politikk?

Mitt politiske grunnsyn er at strukturene aldri må bli så endimensjonale og snevre at det ikke er plass til individuelle tilpasninger. Jeg mener at du som student skal kunne kreve frihet til å velge en retning som er tilpasset dine interesser og motivasjoner. Uansett. Alltid.

Jeg tolker Venstrealliansens politikk slik at de ikke deler dette grunnsynet. Beviset er ingen stråmann jeg har laget, men de politiske forslagene Venstrealliansen fremmer som kvotering og motstand mot et honours-program. 

Røsvoll skriver at honours-programmet er en dårlig ide fordi «det innebærer bruk av sårt trengte ressurser, som Venstrealliansen ikke ser at vi får særlig mye igjen for». Hvorfor ser Venstrealliansen dette som en dårlig prioritering? Å innføre et honours-program vil jo være å prioritere studentenes valgfrihet og mulighet til individuell tilpasning.

Forslaget om å kvotere inn mennesker på bakgrunn av klasse er et særdeles dårlig forslag fordi det vil føre til et inntakssystem fullstendig uten forutberegnelighet.

Se for deg følgende: Marthe 18 år sitter spent og venter på svar på om hun har kommet inn på medisin eller ikke. Hun har arbeidet dag og natt for å nå sitt store mål, og nå har dommens dag kommet. Hun får vite at hun i utgangspunktet har kommet inn, men at hun dessverre mister plassen fordi en liten gruppe mennesker akkurat i år har sett seg nødt til å kvotere inn døtre av yrkessjåfører på fakultetet. Det er forståelig at Marthe er lei seg, sier gruppen, men hennes interesser må nok vike for det felles beste.

Hvordan kan en slik kvoteringspolitikk være å ta den enkelte student på alvor? Hvordan kan en slik politikk i det hele tatt ha spor av tanker om individuell frihet i seg? Derfor mener jeg at konsekvensen av Venstrealliansens politikk er en innsnevring av enkeltmenneskes frihet, og overser dette hensynet til andre hensyn. Lik det eller ikke, Røsvoll, det er konsekvensene av politikken din.

Kommentarer

kommentarer